Meny
RELATERTE SIDER
Ledige stillinger
|
||||||
|
| De unådde i Sør-Amerika Evangeliet i tåkeheimen Marit Andersen | |
Det er lett å kritisere katolsk misjon og dens historie i Sør-Amerika, men jeg tror dessverre mye evangelisk misjon følger i samme spor. Evangeliet er ukjent – også i mange evangeliske kirker Og da er menneskene unådde. De er ikke nødvendigvis langt unna eller bak et fjell, men de lever som våre naboer og kanskje i våre kirker. Tyrkia og Lille-Asia er ikke nådd fordi om apostelen Paulus stod i et rikt arbeid der for 2000 år siden. Hvem er unådde? Og hvem er nådde? Er menneskene nådd bare fordi det har passert et radiosignal fra en kristen radio? Er et område nådd fordi om det er overlesset med religiøsitet med kristent tilsnitt? Det være seg kristenhedenskap i enten katolsk eller evangelisk utgave. Nei, de er unådde og de har ikke mulighet til å velge Jesus slik han presenterer seg i Bibelen. Sør-Amerikansk religiøsitet har en imponerende evne til til å inkorperere nye religioner og tradisjoner i sitt store, mangfoldige religiøse univers. Der kan Jesus få en viktig plass, men Jesus blir ikke den eneste frelseren. Han blir en blandt mange. Evangeliet i tåkeheimen Blir evangeliet forkynt i Sør-Amerika? For å svare må vi egentlig vite om forkynnelsen gir et bibelsk svar på følgende spørsmål:Hva gjør meg til et Gud barn? Det er spørsmålet som avgjør hvor evigheten skal tilbringes for hver enkelt av oss. Gir den katolske teologien og læren et fullgodt svar? Nei. Den katolske katekismen snakker ikke om Guds rettferdighet som en rettferdighet som tilregnes synderen utenfra - ufortjent Ingen blir et Guds barn på et halvt evangelium. Alle offisielle statistikker definerer Sør-Amerika som et kristent kontinent. Det er ikke statistiske sentralbyråer som definerer frelse og rettferdiggjørelse. Det er det Guds levende ord som gjør. Den leflinga som vi ser mange evangeliske sammenhenger i Norge og Europa har overfor katolisismen er skremmende og historieløs. I rettferdighetens navn skal det innrømmes at katolsk kristendomsform i Europa og Sør-Amerika er svært forskjellig. Men kampen for et evangelium som tilbyr frelse for Jesu skyld, og bare for Jesu skyld, til syndere, må ikke oppgis. La oss bruke de missiologiske begrepene som ”unådde” og ”no-choice-people” til å oppildne hverandre til forkynnelse på nye steder og steder der evangeliet over tid har mistet fotfestet. La oss ikke bruke de samme begrepene til å legge områder brakk der vi skulle fulgt opp med undervisning, opplæring og veiledning. Paulus var livende redd for at et annet evangelium skulle få innpass i menighetene eller at Kristi evangelium skulle bli forvrengt. Evangeliet i Sør-Amerika ligger i en tåkeheim, det er ofte forvrengt og det er rett og slett ofte et helt annet evangelium som blir forkynt enn det evangelium som Bibelen forkynner. Vi trenger mer tid i Sør-Amerika, vi trenger unge misjonærer som vil starte på misjonærtjenesten, vi trenger forbønn for det arbeid vi står i. Vi ber som profetene i GT: ”Herre, din gjerning – kall den til live i vår egen tid. Ja, kunngjør den i vår egen tid” (Habakkuk 3,2) og ”Gi du ville flerre himmelen og fare ned, så fjellene skalv for ditt åsyn, som når ilden setter tørre kvister i brann og får vannet til å koke – for å kunngjøre ditt navn for dine motstandere, så folkene skalv for ditt åsyn...” (Jesaja 64,1) Vi håper og ber, for oss selv og vår nasjonale kirke, om at det åndelige livet måtte nå ”kokepunktet” og være som en brann i tørre kvister – i 2009 – i Bolivia og Peru. | |
| Oppdatert 05.02.09 |
siste fra utsyn.no
