Nord-Korea, Iran og Maldivene er eksempler på land en kan bli straffet for sin tro. Likevel er det kristne i alle disse landene. Da kan vi spørre oss selv; hvorfor er noen villige til å ofre sitt liv for vår far? Hvordan klarer de å tro på noe som kan koste familien deres livet? På dette finnes et enkelt svar. For, selv om det er vanskelig å leve under slike forhold, er det bedre å leve som en forfulgt kristen enn og ikke ha Jesus i hjertet. Jesus er noe større enn det vi er, men vi ønsker å være del i den store herligheten. ”Når et lem lider, lider alle lemmene med”.

"Vi er en del av Guds plan"

Under seminaret til Inga ble vi oppfordret til å forstå lidelsene til de som blir forfulgt. Uansett hvor mye lidelse og uansett hvor mye forferdelig disse menneskene gjennomgår, så er det alltid mer verdt å vinne Kristus og få del i hans rike. Og det eneste de ber oss om å gjøre er å be for dem. Be for de som blir forfulgt og for de som forfølger. De føler ingen anger eller sinne mot de som forfølger, for man skal elske sin neste som seg selv.

- Vi er en del av Guds plan med Nord-Korea og med verden. Vi er ikke glemt.

Vi er ikke glemt. Ikke vi og ikke verden. Vi skal ikke gi opp misjon før alle folkeslag er gjort til disipler. Vi kan lære av de som blir forfulgt. Vi kan lære det å tilgi våre fiender.  Følge i Jesu fotspor, ære Gud i alt og lære verdien i bønn og mye annet. For å gjøre dette må vi etablere flere misjonerende kristne. Vi må tro før vi ser det, ikke se før vi tror det.

Matt 28,19: ”Meg er gitt all makt i Himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn”                              

Foto: David Theodor Thorsen