Skavlan står egnetlig ikke på min faste ”to do”-liste på fredagenskveldene, men denne helga ble et unntak. Og det ble et spennende unntak...

For en av gjesten som var på besøk hos den alltid sjarmerende Fredrik Skavlan fortalte om en interessant bok hun hadde. Hun kalte den den svart boka, og jeg satt igjen med en følelse av at fargevalget ikke var helt tilfeldig…

For denne svarte boka hadde nemlig et helt bestemt formål, her skrev hun ned navnene på alle sine fiender.

Hvilke konsekvenser det får å bli oppført i den svarte boka ble det ikke sagt noe om, men det var ganske klart for meg at dette var en bok jeg helst ikke ville bli oppskrevet i.

"Gud har også en bok full av navn"

Skavlan spurte på sitt sjarmerende vis om gjesten brukte en blyant når hun skrev inn disse navnene, og om det dermed var mulig å bli suddet ut (svorsk for å "bli visket ut"). Og hun forklarte tydelig at dette ikke var en mulighet. Hadde man først blitt skrevet inn i denne boka, kunne man aldri bli suddet ut.

Mens hun fortalte om denne svarte boka, satt jeg samtidig og tenkte på noe jeg har lest i Bibelen. For der kan vi lese at Gud også, i likhet med denne gjesten, har en bok full av navn.

Heldigvis er ikke de to bøkene av helt samme type. For hadde Gud hatt en sånn bok, der han skrev inn alle sine fiender med penn, som ikke kunne bli suddet ut, da hadde vi vært ille ute alle sammen.

For Bibelen forteller at vi alle faktisk i utgangspunktet er Guds fiender. Vi står av naturen i opposisjon til Gud (se f.eks. Rom 5,10). Men Gud har ikke lyst på en bok full av navn på fiender. Og selv om vi selv ikke er i stand til å endre på dette, kan faktisk Gud sudde ut fiendestatusen vår. Og dette har Jesus gjort!

"Hvis ikke så heter jeg Per"

For den boka vi kan lese om i Bibelen, og også bli skrevet inn i, er ikke en svart bok med navnene på Guds fiender. Mer motsatt kan det vel omtrent ikke bli. For denne boka til Gud kalles Livets bok, og er en bok med navn på dem som er Guds barn, og ikke hans fiender.

Og er det bare én bok jeg vil ha navnet mitt i, så er det denne.

Jeg hørte nylig en historie om en liten gutt som hadde hørt om denne boka til Gud for første gang.

Da han skulle legge seg om kvelden, krøp han inn under dyna si, foldet hendene og sa: ”Jesus, kan du sjekke om navnet mitt står skrevet i boka di? Og hvis ikke så heter jeg Per.”

Jeg tror jeg vil be den samme bønnen som Per.

Foto: dying regime på flickr

_________________________________________________________________