Jeg husker at jeg satt mye på rommet mitt og grein for jeg visste ikke helt hva som skjedde. Det begynte med at jeg til frokost, lunsj og kvelds ble opptatt av å kun spise et eller to knekkebrød. Til middag tok jeg aldri mer enn en potet. Jeg presset meg selv ut på joggeturer og tilbrakte mye tid på å være aktiv med fotball. Familie og venner var rundt meg, men jeg følte meg ensom og klarte ikke helt å sette ord på hva som skjedde. Det var bare slik.

"Jeg håper at vi kan bli jenter som sammen finner ut hvem vi er og hvem vi ønsker å være"

I dag er jeg lykkelig gift, bor i Oslo og tar master i ”Mat, ernæring og helse”. Mitt forhold til meg selv har forandret seg mye i løpet av de siste årene, men fortsatt ser jeg tilbake på et år som skulle vise seg å prege meg til den dag i dag. Fortsatt hender det at jeg kontrollerer hva jeg spiser, og jogging er noe jeg sjeldent gjør for jeg har så vonde minner til det.

"Mest at alt ber jeg om at vi får se nærmere på hvem Jesus sier vi er"

Gjennom fast ”jentesnakk” fremover ønsker jeg å bruke mine erfaringer og min utdannelse til å være der for deg som har et vanskelig forhold til kroppen din. Jeg håper at vi kan bli jenter som sammen finner ut hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Mest at alt ber jeg om at vi får se nærmere på hvem Jesus sier vi er.

Lørdager fremover i høst skal vi ta opp aktuelle tema knyttet opp til det som går på kroppen og vårt eget selvbilde. Kom gjerne med forslag til tema. Jeg vil svare så godt jeg kan eller bare lytte. Til neste gang sender jeg med mitt lille yndlingsvers:

Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser.
Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin
kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.

Foto: Maria Celine Kolberg