For 30 år siden satt den unge forfatteren Vaclav Havel fengsla i Praha fordi han kjempa mot kommunismen, mot jernteppet og muren som skilte øst og vest i Europa. Den gang var det få som trodde at Europa kunne forandres, at muren ville bli revet, men fra fengslet skrev Havel:
- Hva denne verden trenger er mennesker som er så tåpelige at de tror at det uforanderlige faktisk kan forandres.
10 år senere falt Berlinmuren og mannen i fengselet ble president.
"Jeg er stolt av alle de tåpelige menneskene i denne organisasjonen som faktisk tror at det uforanderlige er mulig å forandre." 
Det er ikke alltid jeg har vært like stolt av å fortelle at jeg jobber i Misjonssambandet, og jeg har mange ganger ønska at mye var annerledes i NLM. Men i det siste har jeg tenkt litt på hvorfor jeg faktisk tross alt fortsatt jobber her. Hva som gjør meg stolt av å være NLMer.
- Jeg er stolt av å tilhøre en organisasjon som tar språk og kultur på alvor og som er så seriøse og langsiktige at selv FN har latt seg imponere
- Jeg er stolt av å tilhøre en organisasjon som bryr seg om hele mennesket – som driver bistand uten betingelser, som har fått slutt på omskjæring av kvinner i Bale i Etiopia og har fått ned barnedødeligheten i Mongolia.
- Jeg er stolt av å tilhøre en organisasjon som tør å stå for det som ikke er in
- Jeg er stolt av misjonseventyret i Etiopia hvor NLM, sammen med andre, har fått bygge opp en livskraftig kirke med over 5 millioner medlemmer
- Jeg er stolt av UL
- Jeg er stolt av at NLM har våget å tenke annerledes, som har sluppet unge ledere til, som løftet fram det allmenne prestedømme
- Jeg er stolt av at NLM våget å satse på kvinner som Marie Monsen, huskirkenes mor i Kina, som kjempa for kvinners rettigheter
NLM jobber mot en nesten uoppnåelig visjon: Verden for Kristus. Men jeg er stolt av alle de tåpelige menneskene i denne organisasjonen som faktisk tror at det uforanderlige er mulig å forandre. Og gjennom vår historie har vi har fått være med på å forandre menneskeliv. Vi har forandra bygdesamfunn, vi har forandra land og vi har forandra evigheten for hundretusener av mennesker gjennom arbeidet vårt.
"Hvis NLM skal være noe mer enn en gjenstand på et museum må NLM forandres." 
Gjennom hele sin historie har NLM vært i forandring. Vi har gått mot nye land og funnet nye metoder for å nå flere.  Tro det eller ei, men NLM har vært en nyskapende organisasjon, og har alltid vært full av mennesker med visjoner og vilje til å gå nye veier ingen andre gikk. Vi var tidlig ute med å drive eget barne- og ungdomsarbeid, med å bygge skoler, med å drive kor og satse på media. I 1948 bygde NLM Norges første leirsted, og i de siste åra har vi også vært kjapt ute med å lage nettmagasin for barn og unge. Vi var den første kristne organisasjonen som brukte trommer på møtene – nei, vi var kanskje ikke det, men gjennom hele vår historie har vi forandra oss, og ikke nok med det: Vi har vært modige!
Hvis NLM skal være noe mer enn en gjenstand på et museum må NLM forandres. Nå er det vår tur – til å finne nye land. Det er vi som må finne ut hvilke veier som i dag fører til at evangeliet når til de som ikke kjenner Jesus.
"Vi tror på en forandring som overgår vår fantasi." 
Norsk Luthersk Misjonssamband – organisasjonen med den uoppnåelige visjonen: ”Verden for Kristus”. Vi har ikke noe mindre mål enn å forandre verden. Kanskje virker det helt meningsløst å prøve. Men NLM er en organisasjon full av tåpelige mennesker som tror at det uforanderlige faktisk kan forandres.
For vi vet hvordan håp kan forandre et menneske, vi har erfart hvordan hat og uvennskap kan forvandles av tilgivelse og vi tror på at denne verden med sult, tårer og sykdom skal forvandles til en ny himmel og en ny jord. Og vi har en større trosbekjennelse enn Barack Obamas ”Yes, we can”. Vi nøyer oss ikke med ”a change we can believe in”. Vi tror på en forandring som overgår vår fantasi. Vår trosbekjennelse er ”Yes, he can”. Gud den allmektige, han kan. Han som skapte himmel og jord, han kan.
Denne verden trenger mennesker som kan finne nye veier for evangeliet, som tror på han som kan og som tror at det uforanderlige faktisk kan forandres.
Av Hans Kristian Skaar