Jeg er rimelig stressa om dagen. Det er faktisk på grensa til at jeg hyperventilerer innimellom, sjøl om jeg egentlig aller helst vil holde pusten så lenge som mulig – fordi for hvert eneste pust jeg tar, blir det litt mindre fri luft mellom meg og eksamenene mine. De nærmer seg nemlig. Med stormskritt.
Sånn logisk sett så vet jeg jo at det ikke hjelper å stresse. Det kan hjelpe å konsentrere seg, selvfølgelig, og det kan hjelpe å gi seg selv et realt spark bak så man arbeider mer effektivt. Men å stresse er fullstendig poengløst.
Det senker livskvaliteten, gjør at man fokuserer mer på hvor dårlig tid man har enn på hvordan man kan bruke tida best mulig, og ikke minst kan det føre til at man prioriterer feil og glemmer det viktigste.
Og hva er så det viktigste, spør du? Hallo, det er Jesus, så klart! Dette er tross alt iTro. 
"Det å arbeide hardt er faktisk en type gudstjeneste"
Jesus vil ikke at du skal springe rundt og stresse over eksamen, eller andre bekymringer for den saks skyld. Men vil ikke Jesus at vi skal gjøre det bra på eksamen da? Joda, klart det! Han har jo gitt oss evnene våre, han har gitt oss muligheten til å lære nye ting og bruke våre talent til å bidra i samfunnet. Det å arbeide hardt er faktisk en type gudstjeneste – du tjener Gud og menneskene rundt deg med å gjøre en ærlig innsats.
Men det er et par ting ved det å stresse som jeg tror Jesus er mindre gira over, og som jeg stadig må minne meg selv om:
For det første er ikke Jesus så fan av å bli nedprioritert til fordel for å få gode karakterer eller nå andre mål fordi jeg vil ha høy status. «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære,» sier Paulus i Fil. 2,3. 
For det andre er det ikke bra hvis jeg er så stressa over karakterene at jeg ikke tar meg tid til Jesus. «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» sier Jesus i Matt. 6,33.
"Du får ikke gjort noe mer mens du bekymrer deg"
For det tredje er Jesus skikkelig glup. Han innser at bekymringer er fullstendig, totalt og komplett poengløse. Hva skal du egentlig med dem? Du får ikke gjort noe mer mens du bekymrer deg. Derfor skal du heller overlate bekymringene til en som er litt flinkere til multitasking: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk» (Fil. 4,6). «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere» (1. Pet. 5,7).
Jesus har kapasitet til å bære dine bekymringer og hjelpe deg på samme tid. Så kan du fokusere på å komme til ham, få hjelp av ham og takke ham. Jeg er skikkelig dårlig til det, men det hjelper å bli minnet på det innimellom.
Ha en fantastisk og bekymringsløs desember! :)
Foto: Crashmaster007 @ Flickr.com
Av Narve Nystøyl