> NLM / Internasjonalt / Japan / Nyheter / Tilbake i Japan
Jan Egil Reime <jreimeSPAMFILTER@nlm.no>
Liv Bakke er tilbake i Japan, hun forteller om vanskelige tider i vakre høstfarger.
Glede over vakre høstfarger på tross av vanskelige tider
Selv om vi ennå har norske sommertemperaturer her i Kobe så har allikevel høstfargene begynt å vise seg her på denne kunstige øya, Rokko Island. Etter alle idrettsarrangement i barnehager, på skoler og i bydeler , 10 oktober er idrettens dag, så er det kulturen som får et løft med konserter av forskjellige slag og andre kulturarrangement. 3. november er kulturdagen, også dette en offentlig fridag. Det er godt med slike offentlige fridager strødd ut gjennom hele året for ellers er det ikke fridager japanerne generelt er mest opptatt av. Det er et travelt samfunn og når de nå ser for seg faren for økonomiske nedgangstider, ja, da synes japanerne å ”bite tennene sammen” og stå på om mulig ennå litt mer. Oppryddingsarbeidet på mange plan etter det store jordskjelvet i mars med påfølgende tsunami og ødelagte atomanlegg er et stadig tema i nyhetsinnslag og program som viser hvordan den enkelte japaner prøver å la livet gå videre tross alle de sår som de bærer på.
Inn i dette samfunn skal vi få forstette og peke på Han som kan gi håp og trøst utover den usikre framtid som mange føler på.
Be for ungdommene.
Sammen med ettåringen Olga Gåsland (20 år fra Bjerkreim) håpet jeg at vi kunne fortsette med ”Teens” her ute. Vi startet opp 16. september, men bare Ayumi og Kouki Kadoya møtte opp. Hva slags lokkemiddel må til for å få japansk ungdom til å komme til kirke en fredagskveld? Hvis ungdommene kunne ta med seg leksebøkene og få litt hjelp med engelsken mente en mor at de ville komme. Så vi annonserte Teens med bibelundervisning og leksehjelp! For Olga ble det litt av et kultursjokk å oppleve at leksehjelp ble regnet som et lokkemiddel for ungdommer i Japan på en fredagskveld! Men neste gang vi hadde Teens kom sju ungdommer fra ungdomsskoletrinn og videregående. Siden flere av dem kommer rett fra skolen har vi funnet ut at vi må lage litt mat også. Heldigvis har vi et stort godt kjøkken med stekeovn i kirken så Olga har laget velsmakende pizza. Men vår bønn er at de også må få smaken av Guds ord slik at det kan bli en veileder for dem videre i livet. Bare tre av disse ungdommene er døpt. Vi ber om forbønn for dem alle og for oss som får være sammen med dem disse to fredagskveldene i måneden.
Takk for ivrige kvinner.
Om ungdommen har det travelt med skolen og lekser og fedre i Japan har sitt arbeid fra morgen til seine kvelden så er mødrene de mest trofaste kirkegjengere i dette landet som kanskje i de fleste land. Men hver uke er 5-6 damer samlet til bibelstudium i kirka. Siste fredag i oktober fikk vi med noen flere og dro på tur til en japansk park. Der i det fri kunne vi også synge Herrens pris og takke for at han ser til oss om vi enn kan føle oss svake og få.
Så er høsten stor og arbeiderne få, men vi ber til høstens Herre at han må drive arbeider ut også her i Japan, og jeg tror det er mange japanere også som skal samles om Guds trone. I dag har vi hatt ”Allehelgensdag” og blitt minnet om de 7 fra denne lille menigheten som allerede er hjemme hos Herren.
Etter gudstjenesten var det menighetsrådsmøte, bestående av 4 kvinner og en mann, der ble de videre planer for høsten, advent og julen lagt fram. Hver søndag framover synes å bli fullsatte med aktiviteter, måtte bare alle ting få være med å peke på Han som kom og skal komme igjen. Vi ønsker hverandre en velsignet adventstid.