Jeg hadde dekket et bord med flagg og 17. mai-servietter og blomstring i Hardager og lys og masse is og brus. Noen snek seg bort til bordet før risen med tilbehør var fortæret, men de ble vennlig vinka bort til musikk av Grieg. – Etter hvert oppsto en lang kø – av taiwanere, en amerikaner, to tyskere, en danske, en burmeser, en fra Hong Kong og en fra Singapore. En ære for meg, eneste nordmann på nasjonaldagen. Jeg hadde ordna med små pappskåler, men mange av guttene insisterte på å bruke sine store ris-boller. Det var mer miljøvennlig, mente de! Så det gikk med mye is, noe jeg var vel forberedt på. Jeg fortalte litt om Norge, om vårt korsmerka flagg. Vi ble enige om at vi som kommer fra to små land som ikke mange ellers i verden vet så mye fornuftig om, vi må oppmuntre hverandre til fedrelandskjærlighet. I mitt adoptivland, Taiwan, er det store splittelser og ikke alltid så lett å snakke om denne fedrelandskjærligheten.
”Takk, Gud, for Norge! Vær du vårt lys og send du ditt Ord på nytt og på nytt over landet mitt der i nord!”