Mongolia er et land i rask endring. For den som kommer tilbake etter flere år ute av landet, er enkelte ting ikke til å kjenne igjen. Det vil si, den mongolske vidda ligger der tilsynelatende uforandret, og det er fortsatt lett å bli hensatt til Mongolias storhetstid når du ser Chingis Khaans etterkommere, stolte og suverene på hesteryggen, omgitt av sine store husdyrflokker.

Vokstersmerter og sosiale forskjeller i Ulaanbaatar

Men den «ensomme rytter» er blitt enda mer ensom de senere åra ettersom folk har strømmet inn til hovedstaden Ulaanbaatar. Siden NLM startet sitt arbeid i landet i 1994, har byen økt fra 0,6 millioner til opp mot 1,5 millioner innbyggere. Det vil si at halvparten av landets innbyggere nå bor i hovedstaden. Nord for Ulaanbaatar har det vokst fram drabantbyer over store områder der det tidligere beitet kyr og sauer. Dette skjer uten at infrastrukturen er på plass, og jobbtilbudene er også få. Det landet som i kommunistisk tid styrte etter likhetsprinsippet, opplever nå store sosiale forskjeller.

Når du sitter i bilkø sammen med en taxisjåfør, får du mulighet til mang en samtale om livet i Mongolia og synet på framtida. En velkledd, ung sjåfør kan fortelle at nå går det bare framover med Mongolia - mineralressursene i landet vil gi kjempeinntekter, og om 5 år vil alle i landet ha det de trenger. Neste sjåfør du kommer i prat med, har et mer pessimistisk syn på saken: Om rikdommen kommer, vil det likevel ikke nå ut til felleskapet eller de fattige.

Uansett, de fleste ser ut til å være enige om to ting: at landet står overfor et reelt veivalg når det gjelder bruken av økte inntekter - og samtidig - det er nok av utfordringer for landet å ta tak i. En av dem er åpenbar bare med et blikk ut av bilvinduet; det er ikke morgendisen som gjør at sikten er dårlig, men luftforurensingen. Mongolia har seilt opp i toppsjiktet blant verdens mest forurensede byer, og helsestatistikken viser at det har sin pris.

Økologi eller økonomi?

Tilbake til vidda: Mange er redde for at nomadedriften, som har vært mongolenes levemåte i tusener av år, nå står på spill. I stedet ser vi konturene av et mer kommersialisert husdyrhold, og særlig i bynære strøk må nedarvede tradisjoner for forvaltning av natur og beite ofte vike for hensynet til rask profitt. En mongolsk gjeter vil være skeptisk til å ha for mange geiter i flokken sin fordi geita gir tøff behandling av det skjøre beitet. Men når det er eventyrlige priser på cashmereull inne i byen, er det vanskelig å stå mot. Dermed vokser geiteflokkene kraftig på bekostning av de mer skånsomme sauene, og over tid står beiteområder i fare for å bli lite produktive. Forhåpentligvis vil de holde gammel lærdom i god hevd fortsatt.

Samtidig er det lett å finne positive utslag av markedsøkonomien; bøndene er blitt bedre organisert og er nå i stand til å presentere stadig nye husdyrprodukter i byens butikker. Med det øker landets selvforsyningsgrad.

NLMs rolle

Kan NLMs arbeid og tilstedeværelse utgjøre noen forskjell i forhold til hvordan «det nye Mongolia» skal se ut? Vel, vi kunne sikkert presentere en fin liste over det som gjøres på forskjellige områder, i prosjekter, menigheter og blant enkeltmennesker. Men kanskje trenger vi likevel å stille spørsmålet litt annerledes: Går vi i Guds ferdiglagte gjerninger her i Mongolia, fyller vi den rollen som Han har tiltenkt oss som organisasjon og som enkeltutsendinger? For hvis vi gjør det, kan vi overlate det første spørsmålet helt til Gud - og hvile der. Han har uansett en annen matematikk enn vår. Så når du ber for oss - nevn de ferdiglagte gjerningene!