> NLM / Internasjonalt / Mongolia / Nyheter / Retten til å være barn



Retten til å være barn

Alle foto: Karen Colban Hoel

Se for deg at du har en datter på seks år. Liten og spe. Tøff på dagen, redd om natten. Det er hennes første skoledag. Snart må dere skilles. Det vil ta lang tid før du får se henne igjen.

Det er tidlig på morgenen. Barnet ditt er spent. Du setter henne forsiktig bakpå motorsykkelen, pakker henne godt inn i en stor jakke og kjører 40 kilome­ter på humpede jordveier. I det du nærmer deg sko­len, ser du andre foreldre i samme ærend.

Du minnes din egen første skoledag. Tenk at ti­den har gått så fort! Tenk at jenta di skal begynne med skriving og regning! Du føler deg stolt og ve­modig på samme tid.

   

Tårer

Vel fremme løfter du jenta di ned på bak­ken. Du stryker henne lett over kinnet og sier by­dende at hun må oppføre seg fint. Så sender du hen­ne inn på skoleområdet. Hun protesterer, vil ikke at du skal dra. Men du gir henne et puff bak. Hun må jo på skolen.

Du skynder deg opp på motorsykkelen, gasser på, kjenner hjertet hamre raskt, lar vinden tørke vekk strømmen av tårer. Det er flere måneder til neste gang du får se henne.

Hvordan kommer hun til å få det? Vil de være snille mot henne? Hvem vil hjelpe henne med den vanskelige jakkeknappen? Hvem vil børste håret hennes? Hun kommer i hvert fall ikke til å gjøre det selv. Hva om hun skader seg? Hva om noen gjør hen­ne noe vondt? Hva om …?

  

Skole for alle

I Mongolia er det tolv års skoleplikt. For kun få år siden endret de skolestartalder fra åtte til seks år. Under sovjettiden ble skolesystemet bygd ut til å omfatte alle, og på noen tiår kunne 98 prosent av befolkningen lese og skrive. En viktig faktor for å oppnå dette har vært og er internat for barn av nomadefamilier, slik at de også får med seg hele skolegangen.

Tanken er god. Den gir like muligheter, uavhen­gig av familiebakgrunn. Men den sier ingen ting om sårene både foreldre og barn får av å være atskilt i ni av årets tolv måneder.

  

Redde og sultne

I Vest-Mongolia arbeider NLM for å styrke barnas rettigheter og for å bedre vilkårene på internatene. I forundersøkelsen til det prosjektet vi driver, kom det tydelig fram at mange internatbarn var redde om natten. De var ofte sultne, kalde og utsatt for fysisk avstraffelse.

Det var ikke uvanlig med én voksen på over hundre barn. Etter skoletid var det få eller in­gen aktiviteter for barna. Internatbyggene var i dårlig stand og kommunikasjonen mellom voksne og barn fungerte ikke godt. Foreldre sto maktesløse. De så ikke noen mulighet til å påvirke situasjonen.

   

 

Foreldredag

Det er ikke rosenrødt i dag heller, men en ny­lig gjennomført evaluering viser at arbeidet har gitt resultater. Barna ble blant annet spurt om den generelle situasjonen på internatene i dag sammenlignet med i 2013. Over 70 pro­sent svarte at situasjonen hadde bedret seg betydelig. Ingen oppga at situasjonen hadde blitt verre.

Det har blitt arrangert kurs om barneopp­dragelse, om hvordan en skal irettesette barn uten bruk av fysisk makt. Barna rapporterer at de opplevde mindre fysisk avstraffelse enn før.

Også foreldre blir involvert i kursopplegge­ne, og alle blir invitert til en årlig foreldredag på internatet. Dette har ført til at foreldrene har større forståelse for barnas situasjon. De er mer aktive bidragsytere med tanke på for eksempel innredning av barnas rom og hva barna får å spise. Alle som er involvert i in­ternatlivet på en eller annen måte, er nå klar over barnas rettigheter.

   

Rett til å være Guds barn

Får barna i Mongolia egentlig lov til å være barn? Dette er noe vi i prosjektet jobber med. Men NLM er også opptatt av at de som bor her skal få rett til å være Guds barn. Livet her i verden er én ting, livet etter døden en annen.

Folkegruppen i Vest-Mongolia tilhører en religion hvor det ikke er noen frelse, ingen arverett. Og heller ingen barnerett.

Evangeliet har nådd noen. Det er en fantas­tisk start. Men utfordringene er mange. Det finnes noen få, små husmenigheter. Forsøket på å registrere en kirke har systematisk blitt avslått. Folkegruppen opplever at trosfrihet er forbeholdt de innbyggerne som er av mon­golsk etnisitet. Noen blir også diskriminert av sine egne.

Ett år har gått siden NLM etablerte avde­lingskontor i den byen jeg arbeider i. Det har vært et velsignet år, hvor det er tydelig å se at Gud har vært med. Vi som er utsendinger minner hverandre om Guds hjerte for dem som enda ikke har hørt det gode budskapet, at det fin­nes en far som kjenner dem, en far som leng­ter etter dem og som tilbyr barnerett til alle – også her i Mongolia.

 

Artikkelen sto først på trykk i Prosjektkatalogen 2017.


Stedlig representant

Stedlig representant.

Mongolia

+976 70433993

+976 99013824

Misjonærblogger

Dagens bibelsitat

Sal 73:23f Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.