> NLM / Internasjonalt / Øst-Afrika / Nyheter / Følgene av å følge Jesus



Følgene av å følge Jesus

Fellesfoto: privat

Ved en kratersjø i Bishoftu i Etiopia møttes lutheranere fra 16 land for å snakke om misjonskallet – som gjelder hver enkelt. Les Kristoffer Krohn Sævres betraktninger fra noen utfordrende dager i disippelgjøringens og etterfølgelsens tegn.

Ai, der gikk strømmen for n-te gang. Han som holder mikrofonen har ikke innsett det, men stemmen bærer likevel til de rundt 50 menneskene som er samlet fra 16 land.

Forumet «Global Confessional and Missional Lutheran Forum» i Bishoftu i Etiopia har som mål å støtte og oppmuntre hverandre til å fornye kirken og gjenoppdage vårt egentlige oppdrag – å nå nye med evangeliet om Jesus, vår frelser, og forkynne Bibelen som sann åpenbaring.

Jeg trodde vi skulle møtes for å diskutere samarbeid og kirkepolitikk. Men samlingen var langt mer utfordrende – for disippelgjøring krever forpliktelse og endring, og endringen starter i meg. Og deg.

    

En global familie

Mekane Yesus-kirken i Etiopia er vertskap. Skjønt, amerikanerne vil vel helst mene at det er de som har invitert. Eller er det NLM sitt forum, dette?

Samme kan det være, vi er her i alle fall. Tyskeren med verdens lengste setninger, mongoleren som synes at han i Etiopia endelig har funnet en bibeltro luthersk kirke som ikke er en minoritet, kenyaneren som er urolig for framgangsteologi, nordmannen som sukker over studentene som forlater kirken, og den fascinerende gamle mannen med snurrebart – amerikaneren som etter mange års tjeneste som prest omsider «discovered the implications of following Jesus, and it turned my life upside down!» (han oppdaget hva det faktisk innebærer å følge Jesus, og det snudde livet hans på hodet!)

Alle har vi til felles at vi er lutheranere, at vi ønsker å forfekte Bibelens autoritet og at vi ønsker å nå flere med evangeliet. Men som canadieren påpeker: Å evangelisere og å disippelgjøre er ikke alltid det samme.

Disippelgjøring krever tid og forpliktelse, og før vi spør oss selv hva min kirke, min organisasjon eller min menighet bør endre, må vi spørre oss selv – hva må jeg endre for å leve ut de implikasjoner mitt liv bør få, må få, ved å følge Jesus?

      

Øver på disippelgjøring

Det er et ransakende spørsmål. Og umiddelbart altfor stort. Derfor må det tas ned, det må gjøres praktisk, tilgjengelig, vi må rett og slett øve oss.

Slik hovedkontoret til Mekane Yesus-kirken har valgt å gjøre hver tirsdag i Addis. Da går nemlig alle ansatte ut i lunsjen; alle skal ut og møte to personer, der målet for samtalen er å fortelle hva Jesus har betydd for dem i deres liv. Ledelsen har tatt inn over seg at det ikke er troverdig å sende alle kirkens prester og evangelister ut for å vitne uten å selv brette opp ermene og ta del.

Slikt blir det hårete visjoner av. De ser for seg: Hva om vi får 2 av våre 9 millioner medlemmer til å formidle Jesus til kun 3 personer i løpet av ett år? Det skulle være mulig, mener kirkepresidenten. Og det matematiske regnestykket vil da vise at de har formidlet budskapet til 6 millioner mennesker i løpet av ett år, 30 millioner mennesker i løpet av fem år.

Lederne går foran med sitt eksempel: Kes Yonas, presidenten i Mekane Yesus-kirken, skal selvsagt nå sine tre, han som alle andre. Så ansvarliggjør de hverandre – hvilke mennesker har du fokus på for tiden?

Disippelgjøring krever nemlig tid og forpliktelse. Intentional commitment.

    

Foto: privat

    

Kristus og misjon i sentrum

Denne samlingen av mennesker og ledere representerer bortimot 20 millioner mennesker. Det er forfattet en trosuttalelse («statement of faith»), som på mange måter burde være logisk og selvfølgelig for alle kristne, i hvert fall alle lutheranere.

Men slik er det det tydeligvis ikke. I mange land kan vi høre om prester og biskoper og kirkesamfunn som forfekter en teologi som må sies å være i strid med Bibelens lære.

I USA gikk gigakirken ELCA for 10 år siden inn for en lære som Mekane Yesus-kirken opplevde så liberal at de valgte å bryte alt samarbeid. Også innad i kirken ble det en splittelse som resulterte i etableringen av North American Lutheran Church (NALC).

Denne uken sitter vi i Etiopia med lederne av NALC og diskuterer disippelgjøring. Evangelisk-Luthersk Nettverk (ELN) representerer Skandinavia, og mange av NLMs partnere er til stede fra ulike land.

Grunnspørsmålene i samtalen sirkler rundt hvordan vi som kirker, organisasjoner og kristne kan bidra til at den kristne kirke forblir misjonal og Kristus-sentrert.

    

Personlig oppdrag

Den kristne kirke er organisk levende, får vi høre, ikke en organisatorisk struktur. Det snakkes om farene for å over-institusjonalisere kirkens oppgave. Åndelig vekst bør minne oss om et personlig ansvar for å nå nye mennesker.

Og det er i denne påminnelsen jeg kjenner at dette forumet utfordrer positivt. Likesom amerikaneren innså implikasjonene av å følge Jesus, slik må også jeg (og du) ta inn over meg Bibelens innhold, Bibelens ordrer. Da bør jeg unngå å snakke om «de på hovedkontoret», eller «vi i NLM Øst-Afrika». Det kan lett bli en sovepute der jeg ikke tar personlig ansvar.

    

Mellom hjem og forsamling

Misjon må ikke oppfattes som en profesjonalisert aktivitet som skjer «der ute», bare vi misjonsfolk sender nok penger. Misjon er å fortelle om Jesus til mine omgivelser.

Vi skal ikke komme i kirken kun for å lytte til Guds ord. Vi skal gjøre det vi blir bedt om, det vi lærer i Bibelen. Hvis vi vil være Jesu etterfølgere må vi øve oss.

Vi må besøke naboen som vi ikke ser i kirken. Vi må møte innvandreren med omsorg og respekt. Vi må være trofaste i menigheten, for der får vi påfyll, men så må vi ut og møte menneskene som bor mellom hjemmet og forsamlingen.

Ei norsk dame i 60-årene opplevde nylig en slags troskrise – hun innså at hun ikke hadde en eneste venn som ikke var kristen. «Hvem skal jeg nå hvis jeg kun omgås de som allerede er kristne?» spurte hun seg selv. Et betimelig spørsmål for mange av oss, tror jeg.

    

Mitt grunnleggende kall

Vi må feste blikket på Jesus. Vent, der brukte jeg «vi» igjen – la meg gjøre dette mer personlig, ta ansvar. Jeg må feste blikket på Jesus. Han kan. Til og med gjennom meg.

Men jeg må være villig. Jeg må søke Jesus, og innse implikasjonene det har å følge ham. De fleste kjenner til Jesus, men kjenner du Jesus? Det er vårt grunnleggende kall; Mitt liv vil jeg leve i samfunn med Jesus.

Da kan man ikke gå upåvirket hen og tenke at misjon er en eksotisk aktivitet for eventyrlystne mennesker i andre land. «Disippelskap er å gjøre ordinære mennesker til ekstraordinære ledere i hans kirke,» hevdet amerikaneren.

Det høres massivt og skremmende ut. Men å ikke gjøre noe er å leve i opprør mot kallet og befalingen Jesus har gitt oss. Og svaret på utfordringen er å møte en person om gangen. Helt praktisk, helt enkelt. 

Hvem har du ekstra fokus på om dagen?


Today's Quote

Sef 3:17 Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.

Share


This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.