> NLM / Internasjonalt / Sør-Amerika / Nyheter / Ennå elsker han Jesus!



Ennå elsker han Jesus!

Pedro synger med for fullt i sangen på langfredag-møtet i Cochabamba, men stemmen strekker ikke til. Kontrasten er stor til livet han hadde to år tidligere, da han selv var med og lede lovsangen. Men ennå elsker han Jesus.

Langfredag kveld var Pedro en av møtedeltakerne i menigheten Immanuel i Cochabamba. Han sang med for fullt på de nydelige påskesangene, men stemmen strekker ikke helt til.

To år tidligere hadde han ledet barnesangen på familieleiren i karnevalshelga. Han var glad i å synge. Jeg hørte på sangen nå, og skrev inn ei overskrift på dette stykket: Ennå elsker han Jesus!

  

Livet ble snudd på hodet

Onsdag 6. april 2016 klokka 3 på ettermiddagen fikk Pedro brått endret livet sitt. Han var 31 år gammel.

På butikken nede på det kjempesvære markedet i Cochabamba ble han plutselig dårlig. Dattera Michell var alene der med ham og et par venner. Han ba henne hente hjelp.

Den ene vennen ringte til kona Monica, som var på arbeid bare noen få hundre meter derfra. Men da Pedro ville snakke med Monica på mobilen, hadde han han ikke ord.

 

Monica forsto at noe var skikkelig galt. Hun sprang det hun kunne til butikken, og der fant hun Pedro i ferd med å miste bevisstheten.

Pedro ble lagt inn i en drosje og kjørt til det store offentlige sykehuset, Viedma. Der ville de ikke ta imot ham, for de trodde at han hadde drukket seg ut av sans og samling. Likevel ble det omsider tatt prøver og bilder, og det viste seg at Pedro var blitt utsatt for en alvorlig hjerneblødning.

   

En helt annen mann

Pedro måtte opereres, men det hadde de ikke kompetanse til på Viedma. Klinikken Copacabana ble neste stopp. Pedro ble operert og lå 19 dager i koma.

Etter 28 dager tok familien ham hjem. Han var lam, stum og pleietrengende i absolutt alt. Han var en helt annen mann. Han var lam i store deler av kroppen.

Etter hvert kunne han hviske litt, og familien rundt ham forsto bevegelsen i den høyre armen. Språket ble langsomt bedre, og kan kunne bevege den høyre armen. Langvarig trening har måttet til og må til i lang tid framover.

 

Hardt arbeid

Pedro kan så vidt bevege seg nå. Mor Rosa og datter Michell hjelper til.

Pedro hadde noe han måtte vise meg da jeg besøkte ham. Han satt i rullestolen. "Hjelp meg litt," sa han til moren sin. Så tok han tak i en håndrekke. "La meg gjøre det alene," sa han.

Så reiste han seg opp med et krafttak. Høyrefoten hadde fått litt styrke. "Ta meg om jeg faller," sa han til oss. Så holdt han seg i en stolrygg og beveget seg bortover gulvet, først høyrefoten, og så dro han venstrefoten etter seg.

Mor beveget stolen framfor ham. Jeg hørte at han stønnet for hvert skritt, men han strålte: "Jeg kan gå litt igjen."

    

Veien videre

Vi snakket sammen, i nesten to timer. Han nevnte hvordan familien hadde tatt opp lån for å finansiere operasjonen. Det er ingen sykekasse som betaler. Nå var bekymringen: Hvordan skal vi få betalt tilbake?

Vi fikk se familiesykepleie i praksis: Kona som jobber for at de skal greie hverdagen. Det er ikke noe slurv hos henne, regnskapsføreren. Fysioterapeuten som kommer flere dager i uka for å trene ham opp. "Sammen skal vi vise det ingen, i alle fall ikke legene, har trodd er mulig," sier han. "'Du skal gå igjen.' Og nå er jeg på god vei."

Mor, søster og familie ellers trår til i alle døgnets timer.

De to barna til Monica og Pedro skal også få den hjelp de trenger til å komme videre i livet. Alt er godt organisert i denne heimen.


Stedlig representant

Stedlig representant

Sør-Amerika

+51 958 346 896

Misjonærblogger

Dagens bibelsitat

Sal 73:23f Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.