> NLM / Nyheter nlm.no / En ts'amakko-bibel blir til



En ts'amakko-bibel blir til

Å oversette bibelen er en lang prosess. Spesielt når språket den skal oversettes til bare finnes i muntlig form. Da må en begynne helt fra bunnen og blant annet lage et alfabet.

Min mann Fredrik og jeg er her i Etiopia først og fremst for å jobbe med å oversette det nye testamentet til et lokalt språk sør-vest i landet. Til nå har språket kun eksistert muntlig, og derfor har vi i flere år jobbet med å analysere det slik at vi også kan utarbeide et skriftspråk. Det siste halve året, har jeg jobbet nettopp med å forberede et forslag til skriftspråk for ts’amakko.

Måtte lage alfabet

Ettersom både de etiopiske fidellene og latinske bokstaver er brukt i landet ellers, har jeg laget et forslag på begge systemene. Det er folket selv som skal bestemme hva de vil ha og vi hadde først trodd at vi skulle kunne arrangere en samling 1.juni hvor de kunne komme sammen og vurdere de to alternativene for så å velge det ene. Men så viser det seg at myndighetene sentralt har bestemt å endre på prosessen for språkutvikling og ortografi (alfabet og skriveregler), og det innebærer mest sannsynlig at det kan ta mange år før en offentlig bestemmelse blir tatt. Det får store konsekvenser for vårt prosjekt i den forstand at vi må fokusere på å lage muntlig materiell til en offentlig godkjent ortografi foreligger. Vi kan likevel begynne oversettelsen med et skiftsystem vi på teamet velger selv og så må vi bare vente med å printe og publisere noe skriftlig.  

 

Nye lyder – nye bokstaver

Å arbeide med ortografi er både spennende og utfordrende. Av mange grunner er det lurt å ta utgangspunkt i et skriftspråk folk allerede har litt kjennskap til, og i vårt tilfelle er det altså skriftsystemet til amharisk og engelsk. For de aller fleste lydene, gir løsningen seg selv: s-lyden skrives som ”s” og t-lyden som ”t” osv. Det fungerer bra for veldig mange av lydene. Likevel støter jeg på noen spesielle utfordringer. For eksempel er ts’amakko-språket veldig annerledes enn både amharisk og engelsk og har noen lyder som ikke finnes de to andre språkene, og disse må også representeres. Og siden engelsk bare har 26 bokstaver, mens ts’amakko trenger 36, er det ti lyder vi må finne symbol til ut over de som er felles.

 

Lurt å bruke kjente tegn

En ting som er lurt å ta hensyn til når en skal lage skriftspråk, er at en skal kunne skrive med moderne hjelpemidler som datamaskin og mobiltelefon. De tegnene som er tilgjengelige her, er i stor grad basert på de store språkene i verden, og ingen av disse har implosiver og ergo ingen ”kjente” symboler. Det finnes flere måter en kan løse dette på. Et prinsipp en gjerne følger, er at en skal i så stor grad som mulig kunne bruke en ”vanlig” datamaskin. Utfordringen blir da å finne symboler til de lydene som ikke dekkes inn av de bokstavene en finner på et vanlig tastatur.

 

ɓ, ɗ og ɠ

På ts’amakko er det for eksempel noen lyder som lages ved at en trekker pusten inn istedenfor ut (som vi gjør i alle lyder i norsk og engelsk). Så i tillegg til b, d og g har ts’amakko ɓ, ɗ og ɠ. For å representere disse lydene kan en da enten bruke diakritiske tegn i tillegg og i så fall kan ɓ, ɗ og ɠ representeres b’, d’, og g’. Et annet forslag er å sette sammen to bokstaver, og da kan de samme lydene skrives som bq, dq, eller gq. Folket selv skal bestemme hvilken ortografi de skal ha, så vi kan bare komme med forslag. Så er det opp til dem selv å velge.

 

Problematiske områder

Å lage en ortografi byr også på andre utfordringer. Ts’amakko har for eksempel både lange vokaler og konsonanter. Det har de ikke i amharisk. Og siden en fidell representerer en konsonant og en vokal i samme symbol, blir det en liten utfordring å representere lengde med fideller. En måte å løse det på er at man setter et kolon etter de fidellene som har lengde slik: በ፡(bb som i abba). Om en bare får god opplæring så skal det ikke være noe problem å gjøre det slik.

 

Det har som sagt vært spennende å jobbe med dette, og selv om arbeidet ikke er ferdig og det kan ta år før det blir bestemt hvordan vi skal skrive det endelig, er det fint å se at det går an å skrive språket og at vi har et forslag som vi på oversettelsesteamet kan bruke og teste ut!


Sør-Amerika

I Sør-Amerika arbeider NLM i Peru og Bolivia. Selv om de fleste i disse landene kaller seg katolikker, er troslivet sterkt preget av folketro og fedredyrking. De færreste kjenner Jesus som frelser.

Les mer | Bli fast giver

OBS: Pga. en feil har Utsyns regionnummer 15/2018 for region nord blitt sendt til abonnenter i region Midt-Norge. Disse vil derfor få to blad i posten istedenfor ett. Det sendes ut nye blad til abonnenter i region nord, men disse blir da noen dager forsinket. Vi beklager dette!

− Det er meningsfullt at kristne forlag slår seg sammen. Da står vi sterkere, sier forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag AS om overtakelsen.

140 ansatte fra Norsk Luthersk Misjonssambands grunnskoler deltok sist uke på personalsamling på Ognatun på Sør-Jæren. NLM har aldri før samlet grunnskolepersonalet sitt på denne måten.

Today's Quote

Rom 14:9 Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.

Share


This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.