Jesus som står og ser ut over byen med utstrakte armer. Blendene hvit mot den klare, blåe høyfjellshimmelen.
Luften er tynn her oppe, på nesten 4000 meters høyde, og vi blir litt andpustne i det vi går opp de siste trappene opp til toppen av fjellet. Der står Jesus og ser ut over byen Juliaca. Cristo Blanco. Kvitekrist, om du vil. Jeg har alltid hatt ett spesielt forhold til Cristo Blanco. Som liten bodde jeg her, ved foten av fjellet, og mer enn en gang har jeg hatt kappløp med broren min opp de bratte bakkene til toppen. Jeg kan nesten si at jeg har vokst opp i skyggen av Jesus. Og det gjorde inntrykk å se skyggesidene ved Cristo Blanco, både da jeg var liten, og nå. Å se hvordan fattige mennesker bærer frem offer for Jesus-statuen. Eller gå ned på baksiden, hvor en kan se restene etter små alter hvor man har ofret til fjellåndene og bedt forbannelser over andre.
"Har vi en tendens til å gjøre Jesus til en statue i våre liv?"
Det er ikke alltid så lett å peke på Jesus i Sør-Amerika. For hvilken Jesus skal du peke på? Det finnes så mange statuer og bilder, og de har alle sine tilhengere. Og de mest populære er selvfølgelig de som kan vise til flest under for sine etterfølgere. Og jeg må stoppe opp å tenke meg om, for har ikke vi også en tendens til å gjøre Jesus til en slik statue i våre liv? Et symbol på hva vi står for, en vi kan ofre litt tid og penger til, mot at han hjelper oss når vi føler behov for det?
"Bibelens Jesus er ikke en fem meter høy betongfigur"
Men Bibelens Jesus er ikke en fem meter høy betongfigur, eller et religiøst symbol. Han er den levende Guds Sønn, som kom for å frelse verden. Han stirrer også ut over Juliaca, men ikke fra de tomme øynene til Cristo Blanco. Hver dag møter han mennesker i Juliaca, gjennom øynene, hendene og føttene til de kristne som har tatt imot ham der. Og gjennom de som ber for dem. Kanskje vi skulle huske på de kristne i Juliaca neste gang vi ber?
Foto: Per Olav Grødem
Av Per Olav Grødem