Vi har hatt noen samtaler på telefon der stemmen brister og hulkinga tar over.
I Bolivia må så og si alle som utdanner seg som lærere ta ei økt på 2 til 6-7 år på landsbygda. Det er ikke helt enkelt. Angelica Oñoja ble ferdig utdanna lærer desember 2008 og har jobba et år.
Fra hjembyen Potosi reiser hun først 10 timer med nattbuss til Cochabamba, derifra reiser hun 7-8 timer med en mindre, dårligere buss eller lastebil til San Pedro og derifra igjen må hun gå 9 timer for å komme til den lille landsbyen der hun underviser. Der er så og si ingen ting å få kjøpt, så det blir mye ris og poteter, poteter og ris til middag. Litt hermetikktunfisk kommer av og til, og det gjelder å få i seg nok næringsrik mat for å overleve. Men en telefon har den lille landsbyen fått.
"Å reise alene til et fremmed sted på landsbygda er ikke lett"
Angelica har vært ei kristen jente fra 12-13 årsalderen. Nå er hun 26 år. Å reise alene til et fremmed sted på landsbygda er ikke lett. Utfordringer med jobb, nytt bosted, reising , lange gåavstander og knapphet på mat setter henne på store prøver. Ikke minst blir troen på Jesus satt på prøve. De andre vil ha henne med på festing og utskeielser. Vi har hatt noen samtaler på telefon der stemmen brister og hulkinga tar over.
”Det er så vanskelig søster” sier hun. ”Hold ut, Angelica”, sier jeg, ”Jesus er hos deg, han har lovt å være hos deg. Vær frimodig og sterk. Du har en tro og et evig liv som er verd å kjempe for. Prøv å lese litt i Bibelen hver dag og snakk med Jesus. Han har en plan med livet ditt”. Sikkert noen som vil si at hun hadde trengt en litt mer pedagogisk og psykologisk vinkling og hjelp. Men prøv selv på en skurrete telefonlinje som kan bli brutt når som helst.
I begynnelsen av februar begynte nytt skoleår. Angelica hadde et to dagers stopp hos meg i Cochabamba før hun reiste videre. Jeg kjøpte trantabletter og andaktsbok til henne. Litt for både kroppen og sjelen.
NB. Angelica vet at jeg skriver dette stykket. Hun ber om forbønn for seg selv. Vil du ta med Angelica i dine bønner en tid fremover?
Foto: Håvard Fossli
Av Marit Andersen