Et nytt år gir oss en mulighet til å starte på ny – med blanke ark. Det er sant på en særlig måte for den som bekjenner troen på Jesus.

Alf Prøysen sang også om blanke ark. Kanskje var det ingen tilfeldighet at visen «Du skal få en dag i mårå» er blitt til innenfor en kristen kulturkrets. Prøysen synger: «Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel. Og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går og da får du det så godt i mårå kvell.»

På et allmennmenneskelig plan er det mye sant og klokt i en slik tekst. Men heldigvis er Guds tilgivelse enda mer radikal; den gjør mer enn å gi oss muligheten til å rette opp gamle feil. Peter sa det slik i en tale etter pinsedag: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet» Apg 3,19. Guds tilgivelse er så radikal at den totalt fjerner all synd. Ingenting kan gi et menneske mer fred og glede enn akkurat det.

Derfor er det godt å starte det nye året med omvendelse. Guds tilgivelse er gratis, men den må tas imot. Gud frelser ingen mot deres vilje. Ved å innrømme og bekjenne våre feilgrep – og vende oss til Jesus – strykes syndene våre ut.

Mange starter et nytt år med nyttårsforsetter. Avisene forteller at nordmenn flest har tenkt å spise mindre og trene mer. Det er nok gode forsetter for mange.

Men kristne bør tenke lenger. For å si det med Paulus: «For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer.» 1Tim 4,8. I den forbindelse sier Paulus også at vi skal «øve» oss i gudsfrykt 1 Tim 4,7.

 Å ha nyttårsforsetter med et åndelig tilsnitt er således ganske naturlig. Samtidig er det viktig at vi unngår at kristenlivet blir et eneste stort strev, at vi blir loviske – mer opptatt av vår egen åndelighet enn av Jesus. Bibelen utfordrer oss til både å tale radikalt og frigjørende om nåden og forkynne til et nytt og hellig liv.

I følge Bibelen er sann helliggjørelse alltid et resultat av at vi slipper Gud til i livet vårt. Dermed handler det ikke om at vi tar oss sammen, at vi bestemmer oss for at vi skal bli bedre mennesker. Slike endringer i livet blir stort sett kortvarige og overfladiske.

I Galaterbrevet leser vi derimot om «Åndens frukt». Ordene som brukes er: «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet» Gal 5,22. Hvem av oss ønsker ikke at slike ord skal beskrive vårt liv?

Åndens frukt vokser i livet til den som er «drevet av Ånden» Gal 5,18. Det er en utfordrende formulering, og kan være vanskelig å konkretisere. Men ser vi bibelens mange oppfordringer i sin sammenheng, handler det om å lytte til ordet, bekjenne våre synder og be Gud om å lede oss.