Nøden er ekstrem. De som besøker de tørkerammede områdene, særlig i Somalia, kan fortelle om grusomme skjebner. Mødre på flukt opplever at barn dør i armene deres.

De fleste av oss har innimellom hørt om tørke i Afrika. Vi har sett bilder av radmagre mennesker. Hjelpeorganisasjoner har sørget for innsamlinger og delt ut mat. Det er på mange måter ikke noe nytt at hungersnøden rammer Afrika.

Nettopp derfor bør vi spisse ørene når det nå er stor enighet om at årets tørkekatastrofe er den største på seksti år. Omfanget er så enormt at det er vanskelig å ta inn over seg. Så mange som 13 millioner mennesker er antagelig berørt. Flere millioner er på flukt. Det dør hundrevis av mennesker hver eneste dag, ene og alene på grunn av mangel på vann og mat. De som følger situasjonen tett er redde for at mer enn en million står i fare for å miste livet.

Tørkekatastrofen på Afrikas horn er en varslet katastrofe. De første rapportene om feilslåtte avlinger og mangel på regn kom allerede i fjor. Det internasjonale samfunnet reagerte raskt. Ulike nødhjelpstiltak er for lengst i gang. Heldigvis.
Men utfordringene er mange. En del steder er det vanskelig å komme frem med hjelpen. Den politiske situasjonen i Somalia gjør landet særlig utsatt. En langvarig og blodig borgerkrig har ført til store lidelser. Nå går situasjonen fra vondt til verre. Militante islamistiske grupper motarbeider all innblanding fra det internasjonale samfunnet.

I tillegg mangler det penger. Hjelpetiltakene som er igangsatt står ikke i forhold til de enorme behovene. I juli uttalte FN at det var nødvendig med 7,6 milliarder kroner for å gi livsnødvendig hjelp til alle nødlidende. Tallet sier mye om det enorme omfanget. Norske myndigheter er blant dem som har reagert – og bevilget flere hundre millioner. Likevel mangler det penger, mye penger. Bare omtrent halvparten av det FN har bedt om av penger er underveis.
Imens fortsetter lidelsene. Tørkekatastrofen vil bli langvarig. Eksperter forteller at lite tyder på at rikelig med regn er rundt hjørnet.

Hungersnøden, flyktningestrømmen og vannmangelen berører også Misjonssambandet. Vi har mange utsendinger i flere land på Afrikas horn, blant annet i Etiopia og Kenya. I tillegg opplever våre samarbeidskirker den ekstreme nøden.

Derfor er det nå satt i gang ulike nødhjelpsprosjekter. Samarbeidskirkene våre bidrar helt konkret. Enkelte steder blir det blant annet distribuert kokekar til flyktninger. Vann har blitt kjørt ut.

Det kommer også rapporter om at høye matpriser skaper problemer. De som er på flukt, og har mistet buskapen sin på grunn av tørken, mangler i stor grad penger. Dette forsøker nå kirkene å avhjelpe. For enkelte steder finnes det mat å få kjøpt.

Det bistandsarbeidet som Misjonssambandet driver på Afrikas horn, har et langsiktig preg. Normalt driver vi ikke nødhjelp. Men når nøden er så ekstrem, og vi i samarbeid med nasjonale kirker kan bidra, ønsker vi å gjøre vårt. Vi har allerede varslet at vi vil gi støtte til kirkenes nødhjelpsprosjekter.

Derfor samler vi inn til Afrikas horn gjennom årets høstgave.