> Utsyn / Leder / Falsk motsetning



Falsk motsetning

Student og journalist Morten Oftedal Schwencke uttalte nylig til Vårt Land (2/8) at studentmiljøet i Norge er preget av fiendtlige holdninger til religion. «Det virker til å være bred enighet om at religion er noe middelaldersk som vi er ferdig med i vårt opplyste samfunn», sier Schwencke.

I mars skrev Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet, at «Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen». Overfor Vårt Land tar han selvkritikk på språkbruken. Men paradoksalt nok illustrerer han poenget til Schwenche ved å hevde at kristen tro vanskelig lar seg forene med akademia: «Akademiske miljøer er jo et sted hvor man ikke skal tro eller vite noe uten å ha dekning for at det er sant. Sånn sett står jo kristendom og akademia mot hverandre», sier Sterri.

 

Alle tror. Kristne må være forberedt på motstand. «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt», skriver Paulus (2 Tim 3,12). Å bli beskyldt for å være uvitenskapelig er småtteri.

Men vi trenger ikke akseptere at en ateist har et mer nøytralt og vitenskapelig ståsted enn en kristen. Tvert imot glemmer Sterri, og mange med ham, at vi alle har grunnleggende overbevisninger, som ikke kan begrunnes vitenskapelig. Det gjelder for eksempel ideen om at alle mennesker har menneskeverd – som nordmenn flest slutter opp om.

 

Strukturert natur. Mye kan sies om forskjellen på kristen tro og naturvitenskap. Ulikhetene betyr ikke at kristne må stå i konflikt med vitenskapen. Derimot kan det argumenteres for at moderne naturvitenskap forutsatte bibelsk tankegang. Melvin Calvin, nobelprisvinner i kjemi, mener at det forskere tar som en selvfølge – at naturen er strukturert og kan beskrives ved hjelp av naturlover – er en overbevisning som springer ut av kristen tenkning. Ateisten Paul Davies sier:

«Verdensbildet til en naturvitenskapelig forsker, selv den mest ateistiske av dem, er egentlig monoteistisk. Det er en tro, godtatt som en trosartikkel, på at universet er ordnet på en forståelig måte. Den som ikke tror dette, kan rett og slett ikke være naturvitenskapelig forsker. Hvis vi ikke trodde det fantes en underliggende orden i naturen, ville vi ikke gidde å lete etter svar der, for det ville jo ikke være noe å finne. Og hvis vi ikke trodde på en forståelig orden, ville vi gi opp, for hvis vi mennesker ikke kunne forstå dette, var det ingen vits i å lete etter svar. Men forskere velger, som et uttrykk for tro, å godta at universet er ordnet og i hvert fall delvis forståelig for oss mennesker».

Dette sier altså en ateist. Med andre ord bør vi riste på hodet over påstanden om at kristen tro ikke lar seg forene med vitenskapelig tankegang.


Generalforsamlingen (GF) er viktige for NLM! Det er vårt øverste organ der de viktige beslutningene fattes, og det er et stevne som mange opplever at gir inspirasjon og fornyelse av kallet. Årets GF bekrefter det. Jeg har sjelden fått så mange begeistrede tilbakemeldinger som etter GF-uken i begynnelsen av juli.

Mange har påstått at en klassisk bedehusforkynnelse har vært så fokusert på den andre trosartikkel – altså budskapet om frelse – at den første trosartikkels ord om Gud som skaper har blitt oversett. Konsekvensen er, sies det gjerne, at forkynnelsen bare understreker menneskets syndighet og tier om at vi er skapt i Guds bilde.

Nylig var jeg på en internasjonal kristen konferanse hvor en tysker etter noen få minutter spurte: «Men hva slags lutheraner er du? Her i Tyskland pleier de å være veldig liberale». Hva er da et godt svar?

Utsyn på Facebook

Nord-Afrika

NLMs utsendinger i Nord-Afrika vitner om Guds kjærlighet i hverdagen.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Sal 84:6 Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.