Inne i avisen kan vi lese: «Her er den perfekte unnskyldningen for deg som havnet i feil seng etter julebordet». En sexolog uttaler at mennesket ikke er konstruert for monogami. Dette skyldes evolusjonens utvikling. Menn er programmert til å spre sine gener. Derfor er utroskap ytterst naturlig.

Argumentasjonen er ikke særlig ny. Jeg synes det stadig oftere blir hevdet at mennesker gjør ditt eller datt fordi genene våre er slik. Slik blir mennesker gjort til mer eller mindre avanserte dyr.

Resultatet er et forflatet menneskesyn. Hvis det vi gjør primært skyldes våre gener, blir menneskets frihet og ansvarlighet en illusjon. Det er en deprimerende holdning.

I Bibelen står det mye om viktigheten av både selvkontroll og selvfornektelse. Som Paulus sier i Tit 2,12 om Guds nåde: «Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er».

Noen vil antagelig innvende at det er skadelig å fornekte seg selv. Ikke minst i homofilidebatten blir det ofte hevdet at et ja til homofilt samliv er et ja til at mennesker kan være seg selv. Og ingenting er bedre enn det.

Det er imidlertid ikke så enkelt. Nå skal det sies at selvfornektelse kan bli usunt. Det er forskjell på å fornekte den man er og det å avstå fra å leve ut alle sider ved sin egen personlighet. Det siste er faktisk noe vi alle må gjøre.

I realiteten vil de fleste være enige om at det er nødvendig at mennesker legger bånd på seg. Barn må for eksempel læres opp til ikke å slå – uansett hvor sterk frustrasjonen er. Og de fleste av oss vet at måtehold er viktig når det gjelder kosthold. 

Alternativet til selvkontroll og selvbeherskelse er kaos og anarki. Det gjelder også når temaet er seksualitet. Ingen mennesker bør leve ut alle sine seksuelle impulser. Ikke minst vil det skade barn – som trenger stabilitet og foreldre som velger forpliktelse.

Likevel virker det til å være få som slåss for verdien av trofasthet – og selvkontroll. NRKs programserie «Trekant» er et talende eksempel. Her er det minimalt med moral. Budskapet ser ut til å være at veien til lykke er å kvitte seg med hemninger og søke seksuell nytelse – helt uavhengig av kjærlighet og trofast samliv.

Et slikt budskap er forførende. Det blir helt oversett at en del hemninger og sperrer er positivt. Bluferdighet er naturlig. Selv i vår overseksualiserte tid vil de færreste ønske å fremstå nakne i det offentlige rom. Sex gjør mennesker sårbare. Et godt seksuelt samliv er derfor avhengig av trygghet og fortrolighet.

Det er viktig med en åpenhet om spørsmål knyttet til samliv og seksualitet. Sex interesserer, og ungdom trenger svar på sentrale spørsmål. Men «Trekant» gir dårlige svar. Programmet fremstår spekulativt og styrt av en ideologi som setter likhetstegn mellom frihet og egoisme.

Sann frihet er derimot å leve etter Guds vilje, å bekjempe egoismen, til beste for våre medmennesker.