De siste par årene har vi faktisk opplevd at budsjettmidlene ikke har blitt brukt opp fordi vi ikke har nok utsendinger. Dette er svært beklagelig, og vi forsøker på ulike måter å rekruttere nye misjonærer.

Noen snakker om at vi opplever en rekrutteringskrise. Det tror jeg ikke vi kan si i NLM. Sannheten er at vi rekrutterer som aldri før. Hvert år må 25 – 30 % av misjonærstyrken vår fornyes. Det vil si at vi sender ut mellom 30 - 40 misjonærer til ny tjeneste i året. En god del av disse reiser ut for første gang, mens andre er erfarne misjonærer som har vært i tjeneste i flere år allerede. De fleste langtidsmisjonærene våre i dag får ikke så lang tjenestetid som for femti år siden. Derfor trenger vi altså å rekruttere langt flere nye misjonærer hvert år enn hva som var tilfellet tidligere. Vi har også et stort behov for å få flere forkynnere i Norge.

Er flere stillingsannonser i avisene løsningen på vår rekrutteringsutfordring? Nei, slike annonser er bare en liten del av dette arbeidet. Langt viktigere og mer sentralt står forkynnelsen. Vi tror fortsatt på å forkynne Guds Ord slik at mennesker får omvende seg og ta i mot nåden i Kristus. Vi som har opplevd det frigjørende budskapet om at Jesus betalte syndegjelden vår får samtidig se at vi står i gjeld til alle som ikke har hørt. Vi ber om at forkynnelsen og undervisningen vår skaper disipler.

For en tid siden fikk jeg en fin og tankevekkende hilsen i en e-post: «Jeg ønsker deg Guds fred og uro». Tilsynelatende er dette en motsetningsfylt hilsen, men vi som har lest Asbjørn Aaviks klassiker «Hellig uro», skjønner hva som menes.

Julebudskapet handler om den fred som Gud gir oss i gave gjennom Jesus. Han er mellommannen mellom Gud og oss, og gir oss sin fred. Samtidig oppstår det en uro – en hellig uro – hos Guds barn. «Hvordan kan Gud bruke meg til å formidle denne freden til menneskene rundt meg, og til dem som er langt unna, og enda ikke har fått sjansen til å høre?»

I advents- og juletida legger mange stor vekt på stemning, lys, pynt og julemusikk. Mye av dette er viktig og bra. Likevel vil jeg stille spørsmål ved om vi med vår livsstil, og da ikke bare rundt jul, stresser og kaver så mye med viktige ting, at vi ikke får del hverken i evangeliets fred eller uro?

 Den freden som vi snakker om her går det ikke an for oss å skape selv, den er en gave som vi kan motta i tro. Uroen for dem som går fortapt er en ganske ubehagelig følelse som vi kanskje helst vil holde på armlengdes avstand?

Uansett: Jeg vil gjerne ønske alle en god jul preget av Guds fred og uro.