Listen ville bli lang om vi skulle lage en oversikt over alle oppgaver som utføres både av ansatte og frivillige for at noen skal få møte Jesus, bli bevart og nå frem til himmelen.

Også Bibelen gir oss innblikk i et mangfold av tjenester og nådegaver som gjerne skal være i funksjon i den kristne menighet. Ja, mangfoldet er viktig! Men betyr det at alt er like viktig?
Apostlene og de første kristne prioriterte! Jeg tror vi kan kalle det en «hellig prioritering». Det betyr ikke å ri «kjepphester», men innebærer en samvittighetsfull prioritering ut fra det Jesus hadde bedt dem om. Noe måtte for all del ikke forsømmes i mangfoldet.

Da apostlene innså at de måtte organisere den daglige utdelingen av mat (Apg 6), valgte de sju menn med godt vitnesbyrd til denne oppgaven. Deretter sa de: «Men vi vil holde ved i bønnens og ordets tjeneste!» I 2. brev til Timoteus skiver Paulus tydelig og bestemt: «Forkynn ordet!» I sitt første brev til menigheten i Korint skriver den samme Paulus: «... ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!» Tonen virker bestemt og fast.

Bibelen presenterer altså for oss en tjeneste vi gjerne kan kalle en «forkynnertjeneste». Det er en tjeneste begrunnet og villet av Gud, og som han kaller og utruster til. Det er ikke noe spesielt misjonssambandsk eller indremisjonsk. Nei, det er en hellig tjeneste som har sitt opphav i Gud.

Nå går det nok an å understreke forkynnelsens viktighet på en slik måte at vi står i fare for å avvise andre tjenester og oppgaver som også er villet av Gud. Det skal vi være våkne for. La oss derfor tenke at forkynnelsen ikke er en kjepphest, men en hellig prioritering. Slik taler Paulus når han står fremfor kong Agrippa: «Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn. Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og om vende seg til Gud …» (Apg 26,19–20).

Hvorfor er forkynnelsen av Guds ord så viktig?
Mye kunne vært sagt om det, men jeg vil her spesielt nevne ett punkt. Guds ord er det vi kaller et nådemiddel. Det betyr at Gud er til stede i sitt ord! Når vi møtes av dette ordet, møter vi Gud. Når vi tar imot ordet, tar vi imot Jesus. Paulus sier at troen kommer av forkynnelsen (Rom 10,17) og understreker at det var gjennom forkynnelsen at de troende i Galatia fikk Den hellige ånd (Gal 3,2).

En sann, kristen tro skapes i det menneskes hjerte som tar imot Guds ord. Derfor er min oppfordring: Be frem nye forkynnernådegaver! Be for dem som i dag står i forkynnertjenesten! Be om at NLM på ny kan bevisstgjøres på at forkynnelsen av Guds ord er en «hellig prioritering»!