> Utsyn / Leder / Israels flagg



Israels flagg

De siste ukene har det vært debatt om hvorvidt det israelske flagget bør heises når NLM feirer generalforsamling til sommeren. Som kjent konkluderte hovedstyret med å si nei til denne oppfordringen (selv om det vil bli både bønn for Israel og seminar om temaet). Det har ført til kraftige reaksjoner.

En av de som bruker sterkest ord er Bjarne Bjelland. Til Vårt Land slår han fast at «NLM har inntatt en feig og tafatt holdning i et spørsmål der de tidligere har hatt en klar og tydelig lære.» I et leserinnlegg i Dagen snakker han om «en opptreden som er unnvikende og feig i forhold til å stå opp og forsvare et land som er omgitt av terrorister og fiender».

Ulike syn

Jeg tror det er viktig at vi i NLM er romslige når temaet er hvordan kristne bør forholde seg til Israel. Så langt jeg vet har NLM aldri kommet med noen offisiell uttalelse om synet på landløftene eller hva slags plass dagens Israel vil ha i endetiden. Det har antagelig vært klokt.

NLM skal først og fremst være en organisasjon som setter de minst nådde i sentrum og som kjemper for en klassisk kristen tro og tillit til Bibelen. Også blant konservative teologer tenkes det ulikt om Israel. Det kom blant annet frem i forrige nummer av Utsyn da temaet var endetiden.

Det er altså plass for ulike syn på Israel i NLM. Noen ville satt pris på at generalforsamlingen flagget i forbindelse med at Israel er 70 år. Andre kunne hevdet med god grunn at NLM dermed endret kurs i dette spørsmålet. Bjarne Bjelland tar feil når han anklager NLM for kursendring siden organisasjonen aldri har heist det israelske flagget under våre arrangementer.

Sikkerhet og trygghet

Hva betyr det, helt konkret, å heise det israelske flagget?

Symbolhandlinger kan alltid fortolkes ulikt. Jeg forstår godt at noen vil heise flagget for å vise glede over at jødene har kunnet leve i sikkerhet og trygghet i sitt eget land i 70 år. Samtidig vil mange se på flaggheising som en spesifikk politisk markering. Bjelland snakker om å «forsvare et land som er omgitt av terrorister og fiender» og argumenterer dermed langt mer politisk enn teologisk. Men i en organisasjon som NLM vil politiske vurderinger, også om situasjonen i Midtøsten, variere.

I denne debatten har mange vist til 1. Mosebok 12,3 om at kristne må «velsigne Israel». Det er ikke langt unna et misbruk av denne bibelteksten. Hadde den handlet om staten Israel ville det vært umulig å etterleve teksten før 1948. Men 1. Mosebok 12,3 taler faktisk om Abraham (som representant for det jødiske folket). Kort sagt er det jødene vi er kalt til å velsigne, uavhengig av hvor de bor.


Mange har påstått at en klassisk bedehusforkynnelse har vært så fokusert på den andre trosartikkel – altså budskapet om frelse – at den første trosartikkels ord om Gud som skaper har blitt oversett. Konsekvensen er, sies det gjerne, at forkynnelsen bare understreker menneskets syndighet og tier om at vi er skapt i Guds bilde.

Nylig var jeg på en internasjonal kristen konferanse hvor en tysker etter noen få minutter spurte: «Men hva slags lutheraner er du? Her i Tyskland pleier de å være veldig liberale». Hva er da et godt svar?

De siste ukene har det vært debatt om hvorvidt det israelske flagget bør heises når NLM feirer generalforsamling til sommeren. Som kjent konkluderte hovedstyret med å si nei til denne oppfordringen (selv om det vil bli både bønn for Israel og seminar om temaet). Det har ført til kraftige reaksjoner.

Utsyn på Facebook

Elsket

Vi elsker fordi han elsket oss først.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Kol 4:2 Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.