Når vi vet at millioner av kristne blir forfulgt og lider for sin tro, er det ingen tvil om at norske kristne på mange måter har det enkelt. Men samtidig tyder mye på at det reelt det koster mer og mer å stå for Bibelens budskap i Norge. De siste ukene har jeg møtt flere kristne som sier at det er vanskelig å være en tydelig bibelfundert kristen.

Selv om det er litt forutsigbart å begynne med homofilt samliv, er det dessverre et naturlig utgangspunkt. For språkbruken i norsk offentlighet blir bare skarpere og skarpere overfor dem som vil hegne om ekteskapet mellom mann og kvinne. Den som sier at homofilt samliv er synd, er per definisjon fordømmende og sneversynt.

Ekstra utfordrende er kanskje dette for dem som er ansatt i det offentlige Norge. Det gjelder mange. Få land har større offentlig sektor. Og hva bør helsepersonell eller lærere eller barnehageansatte eller kommunekonsulenter mene om ekteskapet?
Joda, i teorien kan de mene nøyaktig hva de vil. Vi har jo ikke et tankepoliti i Norge. Men i praksis kan situasjonen være krevende. På mange skoler kommer for eksempel Skeiv Ungdom på besøk. Deres budskap er at det bare er fint å leve som homofile, og at de som har innvendinger, er fordomsfulle og bør snarest endre sine holdninger. Da er det ikke lett å forsvare et kristent standpunkt.

Men også andre spørsmål skaper motstand. Å avvise samboerskap når mer enn 90 prosent av alle unge velger å bo sammen før de (eventuelt) gifter seg, fremstår gammeldags. Avvisning av abort er kontroversielt. For enkelte er alkohol også en utfordring. Undersøkelser viser at nordmenn drikker mer og mer i jobbsammenheng. Den som bestiller brus eller eplemost, skiller seg ut, og det er ofte ubehagelig.

Skal du orke å gå mot strømmen, dag etter dag og år etter år, er det viktig å ikke gå alene. Om de første kristne heter det at de «hver dag kom (…) trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet» (Apg 2,46). Hver dag? Det betyr ikke at løsningen er isolasjon. Men vi trenger å være sammen som kristne for å være i stand til å vitne om Jesus.

Det provoserer å hevde kristne standpunkter i vårt materialiserte og sekulariserte fedreland – om temaet er homofili, samboerskap, fyll, banning, surrogati, genteknologi eller materialisme. Desto viktigere er det da ikke å provosere unødig. Å være en tydelig kristen handler om mer enn bastant å fremføre kristne standpunkter. Paulus ber Titus om å gi denne oppfordringen videre til kristne som utvilsomt var en minoritet for to tusen år siden:
«Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all ydmykhet mot alle mennesker» (Tit 3,1-2).