> Utsyn / Leder / Krigen på Gaza



Krigen på Gaza

Kristne skal velsigne israelsfolket. Men det betyr ikke nødvendigvis å støtte alt det staten Israel gjør. Det kan være klokt å være tilbakeholdne med å slå fast hva som er sannheten i en kompleks og vanskelig situasjon.

Den norske offentlighet blir mer og mer polarisert når det gjelder synet på Midtøsten.

På den ene siden står Mads Gilbert – og en slags utvidet venstreside – som retter ekstreme anklager mot Israel. Det hevdes at landet ønsker å ramme sivile, begår krigsforbrytelser og står bak «statsterrorisme».

På den andre siden finner vi dem som sterkt fremhever at Israel bare forsvarer seg mot terror og så langt det er mulig beskytter sivile. Ansvaret for lidelsen på Gaza gis utelukkende til Hamas og islamistisk ideologi.

  

Uansett hvordan vi fordeler ansvaret for krigen på Gaza, bør vi slå fast at lidelsene er forferdelige. Det er grusomt at omkring 400 palestinske barn har mistet livet. En støtte til Israel må ikke fremstå som en bagatellisering av krigens redsler.

Samtidig blir det for lettvint å slå fast at Israel er for brutale fordi det dør flest på palestinsk side. Sivile tap kan ha ulike årsaker – som at Hamas bruker sivile som skjold og skyter raketter fra boligområder, sykehus og skoler.

   

Velsignelse og uenighet

«Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne», sier Gud til Abraham i 1 Mos 12,3. For mange kristne er dette bibelverset viktig. Og vi kommer ikke forbi at kristne skal velsigne israelsfolket.

Også i vår tid kan jødehatet og antisemittismen skremme. Fortsatt lyder ropet «Død over jødene» fra Israels naboland. Altfor mange ønsker å utrydde landet. I forbindelse med krigen på Gaza har demonstrasjoner i Frankrike rammet jødiske synagoger. Det forteller oss at jødene er en utsatt gruppe.

     

Men å støtte jødefolket er ikke uten videre det samme som å støtte alt det staten Israel gjør. Når israelske soldater begår feil eller overtramp, må vi protestere. Det er ikke slik at Israel har rett til å gå lenger for å forsvare seg enn andre land.

Samtidig skal vi heller ikke stille høyere krav til Israel enn til andre demokratier. Det er således skremmende at biskop Solveig Fiske, og flere andre kirkeledere, har skrevet under på et opprop der palestinsk KFUK anklager Israel for «fullskala folkemord». Beskyldningen er uhyrlig.

Vi må også akseptere at kristne tenker noe ulikt om selve krigen. Det er forskjell på å fastholde at Israel må ha anledning til å forsvare seg mot terror og å mene at Israel har valgt en strategi som vil føre til fred og sikkerhet på lang sikt.

  

Mye usikkerhet

Hva kan vi så si, ut i fra kristen etikk, om krigen på Gaza?

Flere forhold kan kommenteres. Enhver kristen må ta avstand fra at en hær ikke skiller mellom sivile og militære eller foretar kollektiv avstraffelse av et helt folk. Utfordringen er at vi må kjenne mange detaljer for å kunne bedømme det Israel gjør.

  

Et eksempel: Israel hevder at mange angrep har til hensikt å ødelegge Hamas’ våpenlagre. Bare pasifister kan være negative til en slik begrunnelse.

Men når barn dør, blir det viktig å finne ut om Israel advarte sivile. Det er også sentralt å undersøke om Hamas ble militært svekket. For å gi et fullgodt svar, bør vi for eksempel vite hvor mye våpen som var lagret på det aktuelle stedet.

  

Dessverre er det mye vi ikke kan vite sikkert om hva som faktisk skjer på Gaza. Journalister og aktører gir ulike rapporter. Derfor kan det være klokt at kristne er tilbakeholdne med slå fast hva som er sannheten om alle bombene og alle militæraksjonene.


Terje Tvedt, blant annet professor i geografi, har lenge fremmet sterk kritikk av norske myndigheters støtte til bistandsprosjekter i regi av norsk misjon. I 2004 stod han bak TV2s kritiske dokumentar «Statsmisjonærene». Tvedt mener at siden kristen misjon først og fremst vil at mennesker skal bli kristne, betyr statlig støtte til misjonsorganisasjoners bistandsprosjekter at den norske stat finansierer ren misjonsvirksomhet.

I 2005 utga Jo Nesbø, Norges desidert mest leste krimforfatter, krimromanen Frelseren. I begynnelsen av boken blir ei ung jente voldtatt på en leir i regi av Frelsesarmeen. Til flere medier uttalte Nesbø at ekstra mange overgrep foregår i lukkede, kristne miljøer. Samme påstand, lagt i munnen på en psykolog, dukker opp i romanen.

I 126 år har NLM vært noe mer enn «bare» en misjonsorganisasjon. Selv om kallet til de minst nådde har stått helt sentralt, har det omfattende arbeidet i Norge hatt en selvstendig verdi. Det har aldri vært slik at denne virksomheten bare er blitt sett på som bare et slags innsamlingsredskap eller et mobiliseringsredskap.

Utsyn på Facebook

Sentral-Asia

Bibeloversettelse er tidkrevende, men viktig. I Sentral-Asia har en minoritetsgruppe nå snart fått Bibelen på sitt eget språk.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Rom 8:32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.