Høsten 2007 sørget kirkemøtet for likestilling av to ulike syn på homofilt samliv, men mange kjemper for at kirken også skal vedta en liturgi for vielse av homofile par. Helga Haugland Byfuglien, som er nyvalgt preses, har uttalt at hun ønsker en slik ordning.

Kirken har imidlertid gjort sitt beste for å nedtone denne saken i forbindelse med kirkevalget. Presentasjonen av de ulike kandidatene har i minimal grad satt fokus på teologisk profil. Det er underlig. For de færreste har første-hånds kjennskap til de ulike kandidatene til bispedømmerådet. Når relevant informasjon om kandidatene mangler, blir det nesten meningsløst å stemme.

Mange har forholdt seg til den informasjonen som er blitt gitt av «MorFarBarn» og «Raus folkekirke» om ulike kandidater. Den første aksjonen anbefaler dem som avviser den nye ekteskapsloven. Den andre aksjonen har motsatt profil. Vi tror det er viktig at kandidatenes holdning til ekteskapsloven blir kjent. Samtidig er det en viss utfordring at bare homofilispørsmålet fokuseres. For skillelinjene i Den norske kirke handler om mer enn ulik samlivsetikk. Blant annet er det uenighet om hvor sentral plass Jesus skal ha.

Mye bra kan sies om kirkens rolle etter den avskyelige terroren som rammet Norge 22/7. Det er fint at kirken regnes med i krisearbeidet og sorgarbeidet. Mange prester har gjort en stor innsats. Vi verdsetter at mennesker søker til kirken og slutter opp om ulike kirkelige markeringer.
Så er spørsmålet om kirken bruker muligheten til å gi et tydelig vitnesbyrd om Jesus Kristus. Kommer det frem at det kristne evighetshåpet er knyttet til Jesu seier over døden? Eller fremstår kirken som en allmenreligiøs institusjon? Våger prester å forkynne om Jesus som frelser?

Det er utvilsomt krevende for prester å tale tydelig om Jesus og samtidig vise respekt for dem som søker til kirken i sorg uten å dele en kristen tro. Flere forhold tilsier at kirken ikke maktet å fremstå med en tydelig kristen profil. Selv i Dagens Næringsliv slår en kommentator fast (12/8) at «Kirken snakket lite om Gud».

Det føyer seg inn i mønsteret at sentrale kirkelige representanter har argumentert for at sangen «Til Ungdommen» nå må inn i Salmeboken. Sangen er ikke i nærheten av stå for en kristen virkelighetsforståelse. Er det ikke da opplagt at den er diskvalifisert for gudstjenestelig bruk?

I tre år har Misjonssambandet debattert om organisasjonen bør registrere et trossamfunn. Som det går frem av dette nummeret av Utsyn, foreslår hovedstyrets flertall å ikke ta denne saken opp på generalforsamlingen 2012.

Innad i organisasjonen er uenigheten betydelig, noe både debatten og avstemningen under generalforsamlingen 2012 viste. Det vi antagelig er enige om er viktigheten av å bygge kristne fellesskap der en bibelsk forkynnelse om Jesus står i sentrum. Behovet er stort. Det skyldes blant annet at mange prester og kirkeledere virker mer opptatt av å komme alle kirkemedlemmene i møte enn å kalle mennesker til å leve som Jesu etterfølgere.