Enkelte i NLM har utvilsomt innvendinger og spørsmål til både teologi og praksis på dette punktet. Og utenfor organisasjonen oppfattes ståstedet vårt gjerne som et uttrykk for grov diskriminering og nedvurdering av kvinner.

For et par uker siden drøftet rådsmøtet – der bare menn har stemmerett – spørsmålet om menn og kvinners tjeneste. Et noe uferdig dokument om temaet ble lagt frem. Frem til dokumentet er ferdig bearbeidet, kan det kanskje være på sin plass å si noe om NLMs mannssyn. For det blir sjelden satt i fokus.

Det første som kan sies om NLMs mannssyn er at alle menn betraktes som syndere. Det samme synet har vi for øvrig på kvinner. Vi er rett og slett kjønnsnøytrale i dette spørsmålet. Både menn og kvinner er helt avhengige Guds nåde for å bli frelst.

Vårt mannssyn innebærer ikke en lære om at menn er mindre syndere enn kvinner. Vi tror heller ikke at de menn i organisasjonen som har et særskilt ansvar for hyrde- og læreansvar er ekstra små syndere.

Gud bruker syndere i sin tjeneste. Han ønsker å bruke både menn og kvinner, og gir sine nådegaver til begge kjønn. Som en lavkirkelig organisasjon er dette en hovedsak for oss. Vi har ikke et embetssyn som innebærer at kvinner bare kan ivareta mindre viktige oppgaver.

Men vi mener altså at bare menn skal ha et særskilt hyrde- og læreansvar i organisasjonen. Synspunktet er utvilsomt kontroversielt. Desto viktigere blir det derfor å påpeke at ikke alle menn har et slikt ansvar. Vårt mannssyn gjør ikke alle menn til menighetsledere eller hyrder. Tvert i mot vil vi betone at de som går inn i en slik tjeneste trenger tillit – og må være egnet.

Det er altså ikke bare en persons kjønn som gjør vedkommende kvalifisert. Paulus sier blant annet at en tilsynsmann må «være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær» (1 Tim 3,2-3). Her er det mye å strekke seg etter for menn med et særskilt åndelig ansvar. Og den som kommer tydelig til kort, må tre ut av en slik oppgave.

Menn med et særskilt hyrde- og læreansvar advares i Bibelen mot maktmisbruk. Peter ber menighetens eldste om ikke å være «herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden» (1 Pet 5,3).

En god hyrde er en tjenende hyrde, villig til å ofre seg selv for flokken. Slik sett er det på ingen måte tilfeldig at begrepet «hyrde» ofte brukes om menighetsledere.

Å tjene en menighet betyr også å løfte frem andre, bidra til at andre mennesker tar ansvar og kan bruke sine gaver. I en organisasjon som vår, er det antagelig ekstra viktig at menn gir kvinner oppmuntring og støtte. Mye kan tyde på at en del kvinner ikke har opplevd at menn står opp for dem, men isteden har kjent seg begrenset.

Det er beklagelig, og faktisk i strid med vårt mannssyn.