> Utsyn / Nyheter fra Utsyn / 3 millioner i underskudd for NLM



3 millioner i underskudd for NLM

– I utgangspunktet opplever vi det regnskapsmessige resultatet tålig greit. Vi har slitt med større negative tall hele året og da er det tross alt bra at underskuddet ikke ser ut til å bli enda større, sier økonomileder Øystein Frøysa, som også forteller om en god start på 2018.

– En hovedårsak til underskuddet er nok nedgangen i gaveinntektene våre på 2,7 millioner kroner. Det er selvsagt bekymringsfullt i et år hvor KG samlet inn hele to millioner, sier Øystein Frøysa. Han presiserer at ingen av bistandsprosjektene enda har levert sine tall (de er foreløpig bokført etter budsjett) og at revisor heller ikke har begynt sitt arbeid. Regnskapet er således foreløpig, men det vil neppe bli større endringer.

– Har du noen forklaringer på gavenedgangen?

– Det vi ser av tallene er at vi fikk færre store enkeltgaver i fjor sammenlignet med både 2016 og 2015. Men det er ikke enkelt å analysere seg frem til en årsak. Så er vi glade for en økning i Fast Givertjeneste, som ser ut til å fortsette inn i 2018, sier Frøysa.

    

Takknemlig for trofaste givere

Totalt fikk NLM 128,3 millioner kroner i gaver i 2017. Det er hele 6,7 millioner kroner mindre enn i 2015.

Økonomileder Øystein Frøysa. Foto: Silje Måseide

– Så vil jeg gjerne få sagt at en stor takk til giverne våre. Vi har mange trofaste givere som står med i arbeidet. Det gjelder også når det er gavenedgang.

  

En av årsakene til at underskuddet for 2017 ble begrenset til tre millioner er betydelig kostnadskontroll.

– Vi har prøvd å tilpasse oss til den økonomiske situasjonen gjennom året. Derfor har vi skjøvet på en del stillinger og ikke erstattet alle årsverk gjennom året. Det har både skjedd i regionene og på hovedkontoret, forklarer Frøysa.

  

Han påpeker også at NLM fikk en regnskapsmessig gevinst i forbindelse med endringer for uføre i en lukket pensjonsordning for NLM på hele to millioner kroner.

– Så har vi brukt hele fire millioner kroner mindre på nye skoler dette året sammenlignet med fjoråret. I år var det bare en skole som trengte økonomisk støtte. Jeg har også lyst å trekke frem den positive økonomiske trenden ved Fjellhaug internasjonale høgskole, som gjorde behovet for overføringer fra NLM svært begrenset i 2017.

     

Dollarkursen påvirker arbeidet

I 2017 brukte NLM i overkant av 97 millioner kroner på de ulike misjonsfeltene. Dette er noe mer enn budsjettert. Frøysa forklarer resultatet blant annet med den svake norske kronen.

– Hvor mye betyr dollarkursen helt konkret?

– Den betyr mye. I deler av fjoråret var dollaren opp mot ni kroner, og det øker kostnadene for utearbeidet vårt mye. Veldig forenklet kan man anslagsvis si at arbeidet vårt på misjonsfeltene blir i nærheten av ti millioner kroner dyrere hvis dollaren koster ni kroner sammenlignet med at den koster åtte kroner. Dollarkursen er viktig fordi utviklingen i andre valutaer i stor grad samsvarer med dollaren.

      

Optimistisk for 2018

Regnskapet for 2017 forteller videre om en liten nedgang i testamentariske gaver, til 24,3 millioner kroner, og tilnærmet tilsvarende overføringer fra NLM Gjenbruk, på 25,5 millioner kroner. Med tanke på 2018 er Frøysa ganske optimistisk.

– Vi har nok grunn til å tro at mye vil være likt i 2018. Men det vil slå positivt ut om kronen blir liggende på dagens nivå som er lavere enn fjorårets. I tillegg har vi flere påbegynte booppgjør enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, og en generalforsamling med forhåpentligvis gode kollekter og litt fokus på giverglede, sier Frøysa, som håper at gavenedgangen de to siste årene vil snu.

– Vi har fortsatt store visjoner og planer for arbeidet vårt både på misjonsfeltene og i Norge. Derfor ønsker vi heller å satse mer flere steder enn å måtte tilpasse aktiviteten til fallende gaveinntekter, avslutter Frøysa.

     


Terje Tvedt, blant annet professor i geografi, har lenge fremmet sterk kritikk av norske myndigheters støtte til bistandsprosjekter i regi av norsk misjon. I 2004 stod han bak TV2s kritiske dokumentar «Statsmisjonærene». Tvedt mener at siden kristen misjon først og fremst vil at mennesker skal bli kristne, betyr statlig støtte til misjonsorganisasjoners bistandsprosjekter at den norske stat finansierer ren misjonsvirksomhet.

I 2005 utga Jo Nesbø, Norges desidert mest leste krimforfatter, krimromanen Frelseren. I begynnelsen av boken blir ei ung jente voldtatt på en leir i regi av Frelsesarmeen. Til flere medier uttalte Nesbø at ekstra mange overgrep foregår i lukkede, kristne miljøer. Samme påstand, lagt i munnen på en psykolog, dukker opp i romanen.

I 126 år har NLM vært noe mer enn «bare» en misjonsorganisasjon. Selv om kallet til de minst nådde har stått helt sentralt, har det omfattende arbeidet i Norge hatt en selvstendig verdi. Det har aldri vært slik at denne virksomheten bare er blitt sett på som bare et slags innsamlingsredskap eller et mobiliseringsredskap.

Utsyn på Facebook

Stor-Kina

I mange år opplevde kristne i Kina forfølgelse, og det kan fortsatt være krevende å følge Jesus i dag.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Rom 8:33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.