> Utsyn / Nyheter fra Utsyn / Derfor ble han katolikk



Derfor ble han katolikk

Foto: Efrem forlag

BOKANMELDELSE: For litt over et år siden gikk den markante presten Dag Øivind Østereng inn i Den katolske kirke. Ingen trenger å tvile på at han er blitt en lojal katolikk.

Bokanmeldelse

Dag Øivind Østereng

Fra Luther til Peter

– En pilgrims bekjennelser

Efrem Forlag 2017

Med boken Fra Luther til Peter kommer ikke Dag Øivind Østereng med en selvbiografi. Derimot har han kommet med en interessant forklaring på – og ikke minst et forsvar for – veien han har gått.

Østereng vokste opp i NLM. Bestefar Øivind Andersen var rektor og lærer ved Fjellhaug hele sitt liv. Allerede som ung student ved Menighetsfakultetet avviste imidlertid Østereng sin bestefars lavkirkelighet. Resultatet ble et farvel med Misjonssalen i Oslo. Hans nye kirkesyn innebar «å gå til gudstjeneste i Den norske kirke og motta nattverden der av en ordinert prest».

Selv om Østereng har mye pent å si om både NLM og sin bestefar, gir han en nesten raljerende kritikk av organisasjonens kirkesyn. Særlig Ludvig Hope blir kritisert – også fordi han bygde på den tyske, liberale teologen Rudolf Suhm. «Ludvig Hope plasserte seg selv med sitt kirkesyn midt i denne liberalteologiske og modernistiske åndsstrømning, noe de færreste i Misjonssambandet er klar over. De har den liberale teologi å takke for sitt kirkesyn.»

    

Biskopens betydning

Som kjent ble Østereng talsmann for Carissimi. For dette nettverket av prester var målet et alternativt tilsyn, «en ikke-geografisk tolvte biskop». Når noen hevdet overfor Østereng at det da ikke kunne bety så mye hva en biskop mente, svarte han:

«… vi bygger ikke kirke på min frimodighet på Bibelens grunn. Hva betyr det at jeg er en «god» prest på Bibelens grunn hvis ikke det jeg forkynner, lærer og praktiserer som prest har støtte av kirken og praktiseres av kirken? Og hvem er det som sørger for at min tjeneste som prest er en tjeneste båret oppe av kirken? Jo, det er biskopen!»

Det kom aldri en tolvte biskop i Den norske kirke. I så fall ville neppe Østereng blitt katolikk. Han forteller også at han vurderte overgang til Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Det kan virke overraskende at veien fra å vurdere DELK til å ende opp i Den katolske kirke fremstår så kort.

  

Kirkerett

Mange av de som står i en lavkirkelig tradisjon vil nok oppleve boken til Østereng som tung – ja, kanskje også litt uforståelig. Stadig dukker det opp latinske uttrykk. Mange setninger er lange og innholdsmettede. Østereng bruker uttrykk som sjelden brukes på bedehuset; tilsyn, apostoliske ordninger, pastoral tjeneste.

Et sted forklarer han kirkerettens betydning: «Kirkeretten viser hvordan Bibelens ord materialiserer seg i kirkekonstitusjonen og gjør at kirken virkelig fremstår som Kristi kropp i verden. Da er begrepet kirkerett et viktig og uerstattelig begrep». Selv har jeg forståelse for deler av kritikken Østereng retter mot Hopes kirkesyn. Men jeg mener Østereng legger for stor vekt på at en sann kirke er en synlig størrelse med en fasttømret struktur.

   

Lojal katolikk

Den katolske kirke rommer et større mangfold enn mange er klar over. Mitt inntrykk er at Dag Øivind Østereng har forsøkt å ta vare på mest mulig konservativ luthersk teologi til den katolske kirke.

Samtidig fremstår han som en overbevist og lojal katolikk. Jeg ser ikke at han stiller et eneste spørsmål – eller kommer med den minste kritikk – av dagens katolske kirke. Han forsvarer pavens posisjon, at kristne kan påkalle helgenene, og mener at «rettferdiggjørelse ved tro alene» er for snevert. «For frelse skal også sees på som en prosess, en helbredelse, en fornyelse».

For mange lutheranere er den katolske læren om skjærsilden – som la grunnlaget for avlatshandelen på Luthers tid – dypt problematisk. Østereng forsvarer også skjærsilden. «Hellighetsbudet lyder: Dere skal være hellige, for jeg er hellig».Skjærsilden fullfører dette verket i de troende. Dette er kirkens tro». Mange katolikker frykter å lide i skjærsilden. Østereng forklarer derimot at «skjærsilden er ingen skremmende tanke». Men her blir begrunnelsen spinkel, særlig siden han også omtaler de som er i skjærsilden som «den lidende kirke».


Mange har påstått at en klassisk bedehusforkynnelse har vært så fokusert på den andre trosartikkel – altså budskapet om frelse – at den første trosartikkels ord om Gud som skaper har blitt oversett. Konsekvensen er, sies det gjerne, at forkynnelsen bare understreker menneskets syndighet og tier om at vi er skapt i Guds bilde.

Nylig var jeg på en internasjonal kristen konferanse hvor en tysker etter noen få minutter spurte: «Men hva slags lutheraner er du? Her i Tyskland pleier de å være veldig liberale». Hva er da et godt svar?

De siste ukene har det vært debatt om hvorvidt det israelske flagget bør heises når NLM feirer generalforsamling til sommeren. Som kjent konkluderte hovedstyret med å si nei til denne oppfordringen (selv om det vil bli både bønn for Israel og seminar om temaet). Det har ført til kraftige reaksjoner.

Utsyn på Facebook

Norge

NLM ønsker å se levende og utadrettede kristne fellesskap over hele Norge.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Rom 12:10 Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.