> Utsyn / Nyheter fra Utsyn / Kristne høgskoler publiserer mer enn...



Kristne høgskoler publiserer mer enn universitetene

Ved Fjellhaug Internasjonale høgskole produserte i snitt hvert faglige årsverk 1,8 publiseringspoeng. Også det er høyere enn alle universitetene i Norge. (Foto: Arne Sæteren)

Det teologiske menighetsfakultet (MF) er best i Norge når det gjelder vitenskapelig publisering per ansatt, viser ny rapport. Som nummer to kommer Fjellhaug Internasjonale Høgskole. I snitt troner kristne høgskoler over universitetene.

Nye tall fra tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskning, som Kunnskapsdepartementet la frem tirsdag, viser at vitenskapelige ansatte ved de private kristne høyskolene i Norge i snitt publiserer mer enn universitetsansatte. Dette skriver Forskerforum.

Det teologiske menighetsfakultet (MF) hadde i fjor akademias høyeste forskningsproduksjon, målt i såkalte publiseringspoeng per faglige årsverk.

 

Les også: Politikere mener Fjellhaug ikke bør frykte mistet støtte

 

– Vi har et veldig stimulerende og aktivt forskningsmiljø. Det er relativt mange doktorander på MF, men vi har også et godt samarbeid mellom doktorander og seniorforskere. Vi har et tydelig fokus på forskning som en naturlig integrert del av virksomheten, sier forskningsdekan Jan-Olav Henriksen til KPK.

MF fikk ifølge tilstandsrapporten 2,52 publiseringspoeng per årsverk i 2016. Til sammenligning hadde for eksempel NTNU i Trondheim kun 1,21 poeng. Med 2,2 publiseringspoeng per ansatt ligger Norges idrettshøgskole øverst blant de statlige institusjonene.

Publiseringspoeng er ifølge Kunnskapsdepartementet et uttrykk for både volum og kvalitet på den vitenskapelige publiseringen. En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift gir for eksempel mellom ett og tre publiseringspoeng mens en monografi gir mellom fem og åtte poeng.

 

Bedre enn universitetene

Åtte private høgskoler med kristen forankring eller opphav skaffet seg i snitt 1,33 publiseringspoeng per årsverk i fjor. De åtte norske universitetene hadde til sammenligning et snitt på 1,16 (se tabell under).

Totalt sett ligger statlige høyere utdanningsinstitusjoner på et snitt på 1,15 mens private ligger på 1,06.

Menighetsfakultetet har gjennom flere år hatt relativt stor produksjon per ansatt, og opplevde en spesielt stor vekst i 2016.

– Vi har som mål at vi skal publisere god forskning og skal ha høy forskningsaktivitet. Det har betydning for studentene som skal merke at de kommer til et sted med høy vitenskapelig kvalitet, sier Henriksen og legger til:

– Samtidig er dette med på å plassere oss tydeligere internasjonalt og har gjort at vi har fått en veldig bra posisjon i en større ramme utover dette landet.

Forskningsdekanen forteller at MF har hatt fokus på å publisere mer på høyeste nivå som gir bedre poenguttelling.

– Det kan forklare noe av økningen i 2016.

 

Teologi opptatt av formidling

Ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole produserte i snitt hvert faglige årsverk 1,8 publiseringspoeng. Også det er høyere enn alle universitetene i Norge.

– Vi har nok et sterkt indre driv i personalet. Vi har jevnlige forskersamlinger der det forventes at personalet presenterer prosjekter de jobber med, og får tilbakemeldinger av de andre, forteller rektor Frank-Ole Thoresen til Forskerforum.

Han tror man i teologien tradisjonelt har vært opptatt av formidling.

– Å produsere forskning som er relevant for faggruppen vi jobber mot, går nok inn i en arv der teologien har vært opptatt å av å dele resultater. Dermed er ikke overgangen fra gammel til ny forskningsformidling så stor, sier Thoresen.

Forskningsdekanen ved MF er enig.

– Teologi har alltid vært et skrivende og publiserende fag og har lange tradisjoner, sier han.

 

Gir bevilgninger

For hvert publiseringspoeng får institusjonen 25 550 kroner i bevilgninger, ifølge Forskerforum.

– Hvor viktig er publiseringspoeng for økonomien?

– Det spiller jo en viss rolle. Vi er jo avhengige av det for å kunne ha den virksomheten vi har. I har et mye lavere basistilskudd enn mange andre offentlige institusjoner, derfor er vi nødt å få inn ting på forskning, sier Henriksen ved MF.

Thoresen på Fjellhaug sier dette ikke er veldig viktig i forhold til totalbudsjettet.

– Men private høgskoler må konkurrere om de insentiver som finnes i sektoren. Det er ikke veldig lukrativt å drive små private høgskoler. Sånn sett er det viktig for oss, sier han til Forskerforum.

 

Oversett i statlig rapport

I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport er ikke MF nevnt under punktet om publiseringspoeng. Her står det «Norges idrettshøgskole er fortsatt institusjonen med høyest publisering per faglige årsverk, med 2,20 publiseringspoeng per årsverk i 2016.»

– Vi var litt forundret over at vi var oversett der. Med tanke på hvordan det legges vekt på at vi er en del av et enhetlig system så er det litt underlig å konstatere at vi blir oversett på den måten, sier Henriksen.

– NIH har flest publiseringspoeng blant de statlige institusjonene som omtalen dreier seg om. Ideelt sett burde dette vært spesifisert i den første setningen, svarer seniorrådgiver Stian Stang Christiansen i Kunnskapsdepartementet på spørsmål om hvorfor MF er utelatt fra dette punktet i rapporten.

– MF scorer høyest blant de statlige og private i antall publiseringspoeng per faglige årsverk. Samtidig er det flere institusjoner som har større publiseringsvolum, men MF gjør det altså bra på parameteren publisering per faglige årsverk. KPK

 

Tabell 1:

Publiseringspoeng per faglige årsverk på kristne private institusjoner:

  • Det teologiske menighetsfakultet 2.52
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole 1.8
  • Høyskolen Diakonova 1.64
  • Høyskolen for Ledelse og Teologi 1.53
  • Ansgar Teologiske Høgskole 1.1
  • NLA Høgskolen 0.84
  • VID vitenskapelige høgskole 0.78
  • Lovisenberg Diakonale Høgskole 0.46

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017, Kunnskapsdepartementet

 

Tabell 2:

Publiseringspoeng per faglige årsverk på universitetene:

  • Universitetet i Oslo 1.76
  • Universitetet i Bergen 1.56
  • NMBU 1.3
  • NTNU 1.21
  • Universitetet i Agder 1.02
  • Universitetet i Tromsø 1.02
  • Universitetet i Stavanger 0.94
  • Nord Universitet 0.44

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017, Kunnskapsdepartementet


Terje Tvedt, blant annet professor i geografi, har lenge fremmet sterk kritikk av norske myndigheters støtte til bistandsprosjekter i regi av norsk misjon. I 2004 stod han bak TV2s kritiske dokumentar «Statsmisjonærene». Tvedt mener at siden kristen misjon først og fremst vil at mennesker skal bli kristne, betyr statlig støtte til misjonsorganisasjoners bistandsprosjekter at den norske stat finansierer ren misjonsvirksomhet.

I 2005 utga Jo Nesbø, Norges desidert mest leste krimforfatter, krimromanen Frelseren. I begynnelsen av boken blir ei ung jente voldtatt på en leir i regi av Frelsesarmeen. Til flere medier uttalte Nesbø at ekstra mange overgrep foregår i lukkede, kristne miljøer. Samme påstand, lagt i munnen på en psykolog, dukker opp i romanen.

I 126 år har NLM vært noe mer enn «bare» en misjonsorganisasjon. Selv om kallet til de minst nådde har stått helt sentralt, har det omfattende arbeidet i Norge hatt en selvstendig verdi. Det har aldri vært slik at denne virksomheten bare er blitt sett på som bare et slags innsamlingsredskap eller et mobiliseringsredskap.

Utsyn på Facebook

Stor-Kina

I mange år opplevde kristne i Kina forfølgelse, og det kan fortsatt være krevende å følge Jesus i dag.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Jak 1:26 Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.