> Utsyn / Nyheter fra Utsyn / Ønsker en mindre overfladisk...



Ønsker en mindre overfladisk verdidebatt

Espen Ottosen er redaktør for debattboka Kristendom og poliitikk som ble lansert tirsdag. (Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK)

– I valgkampen er det mye munnhuggeri og lite intelligens.

De fire kristne og politisk aktive skribentene i den ferske debattboka Kristendom og politikk kommer fra fire forskjellige partier. De ønsker en dypere debatt om norske og kristne verdier enn den som til nå har vært fremtredende i valgkampen.

Rolf Kjøde, som tilhører Kristelig Folkeparti, er en av skribentene.

– Jeg synes debatten har vært delvis ganske overfladisk og delvis sterkt retorisk inn mot et trusselbilde noen tegner. Vi trenger en mye dypere debatt om hvilke verdier vi vil ha i samfunnet vårt, sier han.

Kjøde får støtte av motskribent Janne Haaland Matlary som er aktiv i Høyre.

– Jeg synes det har vært en dårlig, overfladisk og ustrukturert debatt. Det er synd. Når en har stor innvandring og sterk globalisering er det naturlig at folk vil debattere hva det betyr å være norsk, men dette blir fort veldig sensitivt, sier Haaland Matlary som er katolikk og professor i statsvitenskap.

Kjøde tror han og Haaland Matlary som ikke-politikere tar opp debatten på et mer ideologisk grunnlag.

– Det skulle jeg ønske politikerne også satte seg ned og snakket om. I valgkampen er det mye munnhuggeri og lite intelligens, sier Kjøde som tidligere var generalsekretær i Normisjon og nå jobber i NLA Høgskolen.

 

Positivt med verdidebatt

Den tredje skribenten, FrP-politiker Torkil Åmland synes det er veldig positivt at man har tatt opp debatten om verdier.

– Det er jo nytt at vi over hodet diskuterer det. Det er en viktig debatt om hvilke verdier vi bygger samfunnet vårt på og hva vi står for i møte med innvandringen og andre kulturer, sier politikeren som også er lærer ved den kristne friskolen Danielsen.

Også Oase-festivalsjef og Sp-politiker Johan Edvard Grimstad synes det har vært fint med en debatt om norske og kristne verdier.

– Det er elementer ved debatten som kunne vært løftet høyere eller blitt grundigere eksemplifisert. Man har kastet om seg med en del verdier og jeg ser gjerne at den kunne gått litt lenger, sier Grimstad som er den fjerde skribenten i boka.

– Jeg tror en bok som dette kan bidra i den debatten om hvilke verdier en skal bygge politikken på. Her har man tid til å utdype litt mer, sier Åmland.

 

– Tro er ikke viktig for politikk

Haaland Matlary hevder at tro ikke er viktig for politikk.

– Det er en spissformulering. Selvfølgelig er det viktig for ens samfunnsliv, inkludert ens politiske liv, men religion, uansett hvilken, må skilles fra fornuftens, politikkens og rasjonalitetens sfære hvor argumentene er det vesentlige, sier Haaland Matlary.

Kjøde mener troen også har betydning i politikken.

– Som kristen har jeg noen verdier med meg som styrer meg også på politikkens område, uten at det gir detaljforståelse av alle områder i politikken. Det finnes ikke en kristen budsjettbalanse, sier Kjøde.

Åmland mener de fire skribentene som kristne har noe felles som utgangspunkt.

– Men når vi kommer ut i praktisk politikk har vi ulike meninger om ting. Det er bare sunt, for det finnes ikke ett kristent svar på politikken. Der kommer fornuften og vurderinger inn i bildet også og sånn skal det være.

 

Felles tro – ulike partier

Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Espen Ottosen, har vært redaktør for boka Kristendom og politikk som han fikk ideen til etter at en kollega i NLM forundret seg over at kristne meningsfeller i USA kunne ha så ulike vurderinger av Donald Trump.

– Det var helt ulike politiske vurderinger utfra et ganske likt kristendomssyn. Hovedspørsmålet i boka er hvordan bygger man bro fra en kristen overbevisning til en politisk overbevisning, sier Ottosen.

Boka, som er gitt ut på Luther forlag, stiller spørsmål om hvorfor kristne kan være helt uenige om politikk når de er ganske enige om etikk.

– Det interessante med denne boka er at den viser at den kristne velgeren slett ikke går til kun ett parti, sier Haaland Matlary. KPK


Terje Tvedt, blant annet professor i geografi, har lenge fremmet sterk kritikk av norske myndigheters støtte til bistandsprosjekter i regi av norsk misjon. I 2004 stod han bak TV2s kritiske dokumentar «Statsmisjonærene». Tvedt mener at siden kristen misjon først og fremst vil at mennesker skal bli kristne, betyr statlig støtte til misjonsorganisasjoners bistandsprosjekter at den norske stat finansierer ren misjonsvirksomhet.

I 2005 utga Jo Nesbø, Norges desidert mest leste krimforfatter, krimromanen Frelseren. I begynnelsen av boken blir ei ung jente voldtatt på en leir i regi av Frelsesarmeen. Til flere medier uttalte Nesbø at ekstra mange overgrep foregår i lukkede, kristne miljøer. Samme påstand, lagt i munnen på en psykolog, dukker opp i romanen.

I 126 år har NLM vært noe mer enn «bare» en misjonsorganisasjon. Selv om kallet til de minst nådde har stått helt sentralt, har det omfattende arbeidet i Norge hatt en selvstendig verdi. Det har aldri vært slik at denne virksomheten bare er blitt sett på som bare et slags innsamlingsredskap eller et mobiliseringsredskap.

Utsyn på Facebook

Sentral-Asia

Bibeloversettelse er tidkrevende, men viktig. I Sentral-Asia har en minoritetsgruppe nå snart fått Bibelen på sitt eget språk.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

2Mos 20:7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.