> Utsyn / Nyheter fra Utsyn / På tide med fusjon?



På tide med fusjon?

Torgeir Skrunes startet diskusjonen i denne omgang, ved å stille spørsmålet om fusjon på Indremisjonsforbundets generalforsamling i august.

Johannes Brandtzæg og Ludvig Hope talte for en fusjon mellom Indremsisjonsforbundet og Misjonssambandet allerede i 1920. Nå er diskusjonen løftet opp på nytt av forkynner Torgeir Skrunes.

En forholdsvis ung ImF-forkynner tar ordet under generalforsamlingen til Indremisjonsforbundet (ImF) tidlig i August.

«Når skal vi vurdere en fusjon med Norsk Luthersk Misjonssamband?» spurte han. Spørsmålet ble mottatt med applaus.

– Nå har vi to organisasjoner som har det samme læregrunnlaget. Hva hindrer oss fra å slå oss sammen? spør Andreas Evensen, barne- og ungdomsleder i Øygarden. 

Les også: Generalsekretæren tror ikke på fusjon med det første

Sammen med Torgeir Skrunes ønsker han å snakke om en fusjon mellom NLM og ImF.

– Er det ikke stor forskjell på oppdragene: indre- og ytremisjon, Skrunes?

– Jo, det er forskjell, men det er ikke grunn nok til å avslå en fusjon. I denne tiden, når kirken har gått inn for likekjønnet vigsel, med applaus også, da skjønner jeg ikke at det skal være en stor nok grunn til å avslå fusjon og opprettholde et skille, sier han og fortsetter:

– Når du får opp livskraftige forsamlinger, så er og bør ytremisjon være en naturlig del. Dette er en kunstig problemstilling.

  

Ikke en ny diskusjon

Det er imidlertid ikke første gang det diskuteres om de to søskenorganisasjonene skal slå seg sammen. 

Året er 1892 og Kinamisjonsforbundet har i ett år hatt en nød om å nå Kina med evangeliet. Men et nytt spørsmål har meldt seg: skal de også reise rundt i Norge med evangeliet? 

«Misjon må være nummer 1 og oppbyggelsen nummer 2. Vi har ikke råd til å holde alminnelige oppbyggelsestalere eller emissærer for bygdene omkring», sa Johannes Solem (1868-1948) på et årsmøte i 1892. 

Solem og hans tilhengere var i mindretall, og det tok ikke lang tid før Kinamisjonsforbundet sendte ut mange emissærer, og da var det ikke bare for å få oppmerksomhet for misjonen de drev i Kina.

«Å reise fortest mulig fra sted til sted, tale en gang, fremholde misjonens krav, tigge om penger og oppta kollekt tiltaler ikke oss i fellesstyret», står det i notatet fra årsmøtet i 1892.

«Vi har tenkt oss at det er rettest at emissæren stanser en stund på det sted han kommer til, gir seg litt god tid, holder flere møter og da vesentlig taler Guds Ord og derigjennom søker å vekke og nære liv i Gud.»

Noen år senere ble en gruppe mennesker med samme bakgrunn som Kinamisjonsforbundet tent for å tjene, og de opprettet Det vestlandske indremisjonsforbund (1898). Debatten om hvem som skulle drive indre- og ytremisjon blusset opp igjen. 

«[det er] ... unaturlig – og uåndelig – når det til dels kommer til syne en spenning mellom indre- og ytre misjon. De to skulle gå hånd i hånd. Aller helst skulle de – som hos våre brødre i Sverige – være sveiset sammen til én organisasjon. Det ville være naturlig. Og jeg for min del ønsker at en slik ordning ikke må være altfor langt borte fra norsk kristenliv.», skrev Johannes Brandtzæg i Kinamisjonsforbundets årbok i 1914.

– Men det var ikke ønskelig fra indremisjonshold å drive både indre- og ytremisjonsarbeid, sier  Erik Kjebekk. Han har jobbet som kirkehistoriker på Fjellhaug.

Erik Kjebekk er historiker og forfatter. Han har arbeidet mye med NLMs utvikling på 1900-tallet. Han viser til at det er grunnleggende historiske ulikheter og konflikter mellom ImF og NLM. Foto: Anders Aanesen

 

«Initiativet må derfor komme fra Indremisjonsforbundet», skrev Johannes Brandtzæg på 20-tallet.

Norge hadde for mange organisasjoner, mente Ludvig Hope (1871–1954), en av 1900-tallets største kristenledere, og en periode også generalsekretær i NLM. Han sa at for begge organisasjonenes del, burde de slå seg sammen. NLMs oppdrag startet ikke, og ImFs arbeid sluttet ikke, ved norskegrensen. 

I 1920 regnet Johannes Solem, en av dem som engasjerte seg i at NLM ikke skulle drive utstrakt hjemmearbeid, at omtrent 55 prosent av inntektene gikk til misjonsmarkene og til utdannelse og utsendelse av misjonærer. Fra 2012–2015 var summen av feltkostnadene (inkludert bistand) omtrent 89 millioner. Summen for kostnadene for regioner i Norge, landsarbeidere, hovedadministrasjonen og NLM ung er 191 millioner kroner, altså omtrent en 70-30 fordeling i Norges favør. 

 

– Forskjellige organisasjoner

– Hvilke utfordringer og muligheter byr seg om de to organisasjonene slår seg sammen?

Den grunnleggende identiteten i henholdsvis indre- og ytremisjon stikker dypt. Spesielt i noen områder ønsker ImF å være den ledende på bedehuset, mens NLM skal være innsamlingapparat for bedehuset. Det har ikke misjonssambandet villet være med på, sier Kjebekk.

En annen som har god kjennskap til de to organisasjonene er forkynner i ImF, Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Hun er oppvokst i NLM, og går i dag i en samarbeidsmenighet på Flekkerøy. 

– Vi finner mye av de samme verdiene i NLM og ImF, men det er ikke alltid like lurt at to bestekompiser flytter sammen. Vi har noen strukturelle og historiske forskjeller som gjør at det å dele samme bad, kjøkken og stue garantert vil avdekke noen kulturelle forskjeller. 

Aud Karin Kjølvik Ringvoll går i en samarbeidskirke mellom ImF og NLM. Hun tror det er for store forskjeller i de to organisasjonene til at de bør gjennomgå en fusjon. Foto: Bård Bøe

 

Hun mener de to organisasjonene bør fortsette hver for seg.

– ImF sitt dypeste kall er til indremisjon, mens NLMs dypeste kall går til ytremisjon. Vi må anerkjenne ulikhetene våre, sier Ringvoll. 

Erik Kjebekk tror også de store historiske forskjellene fortsatt er gjeldende flere steder. 

 

Gikk ikke så bra med Normisjon

I 2001 slo de to organisasjonene Santalmisjonen (drev med ytremisjon) og Indremisjonsselskapet (drev med indremisjon) seg sammen til organisasjonen Normisjon – en fusjon som på flere måter kan minne om en eventuell sammenslåing av ImF og NLM.

– Ser vi på Normisjon registrerer vi kjempestor avstand mellom det som var ambisjonen, og den videre utviklingen. Santalmisjon-venner, som tenkte at sammenslåingen skulle bidra til ekspansjon i ytremisjonsarbeidet, har blitt skuffet. Misjonærene har blitt færre, kuttene er mange og flere mener Normisjon står i fare for å bli ren indremisjon, sier Jan Arild Holbek (bildet), mangeårig kristenliv-journalist i Vårt Land. 

Han tilføyer at ingen kan vite hva som ville skjedd om disse to ikke fusjonerte. 

– Hvilke utfordringer ser du for deg i en eventuell fusjonsprosess mellom ImF og NLM?

– Drivkraften og limet i NLM er ytremisjon og Verden for Kristus. For mange i ImF står nærmiljøet og den lokale forsamlingen som hovedsaken. Dette dreier seg om kulturforskjeller og nedarvede tradisjoner, selv om disse organisasjonene også overlapper hverandre, sier han.

Videre peker Holbek på at det er stor forskjell på økonomistyringen i ImF og NLM. Den første har en desentralisert økonomi som styres nedenfra, den andre har en struktur som gir sentralleddet makt over de fleste økonomiske beslutninger. 

– Organisasjonene står tett teologisk og ideologisk, men slike forskjeller ville bli vanskelige.

Jan Arild Holbek forstår at den nye kirkelige situasjonen kan være medvirkende til at noen tenker i retning av sammenslåing. Kanskje ser de for seg en ny luthersk frikirke som kan gi mer enn bare juridisk tilknytning. Men han konstaterer at det opereres med små tall både i ImF Trossamfunn og NLM trossamfunn.

Utviklingskonsulent Jan H. Heitmann (bildet) mener fusjonen mellom Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen i 2001 må anses som en suksess. 

– Normisjon har opprettholdt og utvidet ytremisjonsarbeidet, selv om den har færre misjonærer enn Santalmisjonen hadde. Normisjon kan peke på suksess på mange områder, poengterer han.

– Som regel ender slike prosesser med at den sterkeste sluker den svakeste. I enkelte tilfeller utvikler prosessen seg til bitter maktkamp, registrerer Heitmann.

Det er Evensen og Skrunes innstilt på.

– Jeg er ikke redd for å bli spist opp. Menneskelig sett kanskje litt. Men blås i det i møte med Gud. Skal vi stå foran Kristi domstol og si «vi slo ikke sammen, for jeg var redd for å miste jobben», sier Evensen. 

– Jeg tror vi blir slukt. Men er det så farlig? Jeg er veldig glad for ImF-historien, men vi må prøve å løfte perspektivet litt, sier Skrunes.

 

Tenker på bygdene

Sist gang det var snakk om et eventuelt samarbeid, var i forbindelse med at noen kristne på Flekkerøya ønsket å lage en menighet  der ImF og NLM samarbeidet. Skrunes var leder i ImF-kretsen i den perioden. Da understreket nylig avgått NLM Norge-leder Øystein Engås at ImFs sterke kongregasjonalistiske struktur (der hver menighet/bedehus er mer selvstendig), ikke var noe for NLM, som har en mer sentralstyrt ledelse. 

– Det er 100 år siden det ble anbefalt at de to organisasjonene ble ett. Hvorfor har dette ikke skjedd, Evensen? 

– Menneskelig vilje og tradisjoner, tror jeg. Det er ikke teologien, iallefall, sier Evensen. 

Skrunes har jobbet tett på bedehusene i små bygder på sørlandet, og mener at det fort kan oppstå usunn konkurranse mellom bedehusorganisasjonene, deriblant ImF og NLM.

– Organisasjonene ble laget for å være til hjelp. Og hvis det som ble laget for å være hjelp, nå er til hinder, så bør vi tenke oss litt om, sier Torgeir Skrunes.

 

______________


I 1986 utga NLM det lille heftet Plan eller tilfeldighet. Kritiske merknader til Evolusjonsteorien. Forfatter var geolog Willy Fjeldskaar som i dag er professor ved Universitet i Stavanger. I særlig grad kritiserer heftet, som ble trykket i mange tusen eksemplarer, ideen om at livet og levende organismer er blitt til uten noen skaper.

Den konservative nettavisen Minerva har de siste ukene publisert en rekke kritiske artikler om oppvekst i religiøse miljøer. Det startet med et sterkt intervju med Sara Charlotte Amundsen (21). Hun vokste opp i Jehovas vitner, men vendte menigheten ryggen som 19-åring og ble deretter utstøtt.

Nesten halvveis inn 2017 har jeg lyst til å rette en stor takk til alle misjonsvenner som blant annet gjennom sin givertjeneste bidro til at NLM enda et år kunne være med og utbre Guds rike i Norge og i utlandet. Når regnskapet i tillegg kunne gjøres opp med et resultat som viser at det i fjor ble brukt omtrent like mye penger som kom inn, var det ekstra gledelig.

Utsyn på Facebook

Norge

I Norge driver NLM et stort og variert arbeid over hele landet. I dag satser vi også mer og mer på flerkulturelt arbeid.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

1Mos 2:3 Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.