> Utsyn / Nyheter fra Utsyn / Topp-politikere stilte opp på UL



Topp-politikere stilte opp på UL

Foto: Jonathan Moe

Fire stortingspolitikere var på plass da UL arrangerte politisk debatt. – Jeg var her også i 2009 og vet at dette er en fin og viktig arena, sa Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet til Utsyn før debatten startet.

Det begynner å nærme seg en tradisjon; når UL arrangeres i forkant av et stortingsvalg, arrangeres det politisk debatt. I år foregikk debatten klokken fem – i god tid før misjonærinnvielse og kveldsmøte.

– Vi har politisk debatt på UL fordi mange av deltakere er førstegangsvelgere eller snart blir det. Mange av disse har ikke møtt politikere på annet vis enn gjennom tv-skjermen. Her får de anledning til å møte politikere som blir utfordret på temaer som vi tror er aktuelle for målgruppen, og som den ordinære mediedekningen av valget ikke fokuserer så mye på, sier Morten Eikli, festivalsjef for UL.

I overkant av 600 deltakere var på plass.

   

Flere stortingspolitikere stilte

Det er ingen tvil om at UL prioriteres av det politiske Norge. Alle dagens stortingspartier var representert, og fire av deltakerne er allerede valgt inn på stortinget. Det gjelder Iselin Nybø fra Venstre, Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet og Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet.

– Jeg var her i 2009. Jeg vet at dette er en arena med masse unge mennesker som ønsker å ta stilling til hvilket parti de skal stemme på. Så jeg vet at dette er en fin og viktig arena for oss som er politikere for å fortelle om politikken til partiet vårt, sier Hadia Tajik, som også er nestleder i Arbeiderpartiet.

   

Mange av partiene stilte med profilerte representanter. Foto: Håkon Åreskjold

 

Store spørsmål

I år var det avisen Dagen som stod som praktisk arrangør av debatten. Reportasjeleder Astrid Dalehaug Norheim ledet debatten. Hun startet med flyktningekatastrofen der paneldeltakerne ble spurt: Bør Norge ta imot flere flyktninger? Som forventet svarte representantene fra Miljøpartiet de grønne, SV og KrF at Norge, som verdens rikeste land, bør ta imot noen flere. Høyre og Fremskrittspartiet understrekte at Norge mest bør bidra i nærområde.

Neste tema var spørsmålet om fosterredaksjon eller tvillingabort. Her kom uenigheten klart frem. Både Høyre og Arbeiderpartiet understrekte at spørsmålet er vanskelig, men støtter dagens lovforståelse. Senterpartiets representant avviste derimot tydelig at tvillingabort bør tillates.

– KrF hadde aldri vært i en regjering som tillot tvillingabort, og det er derfor jeg mener KrF burde vært i dagens regjering istedenfor Fremskrittspartiet, uttalte Kjell Ingolf Ropstad. Ketil Solvik Olsen fra Fremskrittspartiet sa ingenting om akkurat dette temaet.

  

Diskuterte friskoler

Da temaet ble friskolenes kår i Norge, ble tilhørerne bedt om å rekke opp en hånd hvis de hadde gått på en kristen friskole. Lyset ble slått på i salen og et tydelig flertall rakte opp en hånd. Deretter påpekte Hadia Tajik at Arbeiderpartiet ønsker å bremse veksten i nye friskoler.

– Jeg er bekymret for en segregert skolehverdag. Selv om en del kristne friskoler har en bred elevmasse, vil det neppe være slik hvis for eksempel muslimske menigheter oppretter friskoler, sa Hadia Tajik.

Både representantene for Høyre og Fremskrittspartiet understrekte viktigheten av friskoler. – Men vi vil jo ikke godkjenne skoler som hindrer integrering, sa Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet.

  

Håndsopprekning under debatten. Foto: Jonathan Moe

  

Regjeringssamarbeid

Mot slutten av debatten ble det stilt spørsmål som deltakerne på UL hadde sendt inn. Da handlet mye om situasjonen for elever på kristne internatskoler og på bibelskoler.

Siste spørsmål handlet om fremtidig regjeringssamarbeid. Kjell Ingolf Ropstad forklarte at KrF ikke ønsker å sitte i regjering med Frp på grunn av stor politisk uenighet, Ketil Solvik Olsen mente at Frp og KrF kan få til et godt samarbeid i regjering, mens Hadia Tajik argumenterte for et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og KrF.


Terje Tvedt, blant annet professor i geografi, har lenge fremmet sterk kritikk av norske myndigheters støtte til bistandsprosjekter i regi av norsk misjon. I 2004 stod han bak TV2s kritiske dokumentar «Statsmisjonærene». Tvedt mener at siden kristen misjon først og fremst vil at mennesker skal bli kristne, betyr statlig støtte til misjonsorganisasjoners bistandsprosjekter at den norske stat finansierer ren misjonsvirksomhet.

I 2005 utga Jo Nesbø, Norges desidert mest leste krimforfatter, krimromanen Frelseren. I begynnelsen av boken blir ei ung jente voldtatt på en leir i regi av Frelsesarmeen. Til flere medier uttalte Nesbø at ekstra mange overgrep foregår i lukkede, kristne miljøer. Samme påstand, lagt i munnen på en psykolog, dukker opp i romanen.

I 126 år har NLM vært noe mer enn «bare» en misjonsorganisasjon. Selv om kallet til de minst nådde har stått helt sentralt, har det omfattende arbeidet i Norge hatt en selvstendig verdi. Det har aldri vært slik at denne virksomheten bare er blitt sett på som bare et slags innsamlingsredskap eller et mobiliseringsredskap.

Utsyn på Facebook

Sentral-Asia

Bibeloversettelse er tidkrevende, men viktig. I Sentral-Asia har en minoritetsgruppe nå snart fått Bibelen på sitt eget språk.

Les mer | Bli fast giver

Dagens bibelsitat

Sal 44:18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt deg og ikke har sveket din pakt.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.