Ung kvinne ser i speilet

Jeg øver meg på å like kroppen min

HVERDAG: Så overfladisk og teit kroppshatet er i det store perspektivet, og så altoppslukende og ødeleggende det kan være for oss.

Jeg så noen bilder av meg selv i dag. Det var lite flatterende lys, uheldige vinkler, bleik hud og halvhjerta smil, trøtte øyne og dobbelthaker. Jeg ble sittende og se i fascinasjon.

Når jeg velger ut et bilde av meg selv, velger jeg selvfølgelig det uten dobbelthaka, med liv i øynene – og ikke minst åpne øyne. Bilder i froskeperspektiv er ikke helt tingen.

Før hadde jeg ikke klart å se på sånne bilder i det hele tatt. Nå svelger jeg unna den første spontan-reaksjonen og tenker: Sånn kan jeg også se ut.

Det er logiske forklaringer på alt det uheldige, men sånn kan jeg virkelig også se ut. Og folk flest ser meg jo i alle mulige vinkler, for jeg er ikke et stillestående selfiemenneske. Jeg er dobbelthaker og mammamage og trøtte øyne og sliten kropp. En kropp som jeg øver meg på å elske og være takknemlig for, som rommer alt det jeg er.

«Jeg er ikke et stillestående selfiemenneske.»

Sammensatt

Jeg er også et smil, ei som øver seg på å være mer utadvendt, sosialt tøff, imøtekommende og inkluderende i det som kan føles som utrygge situasjoner. Jeg er også en klem, et omsorgsfullt spørsmål, ei som danser litt til musikken under middagslagingen.

Jeg er hun som svinger rundt med ungene og løper om kapp – litt fordi det er gøy. Og hun som har bekymra rynke i panna, snakker fort og kan bli bråsint så hele kroppen kommuniserer alt på en gang. Jeg er ikke stillestående og ensidig. Jeg er meg i en kropp.

Det blir lettere og lettere. Jeg øver meg på å like kroppen min, like (og le av!) de uheldige vinklene og være forsonet med at selv om alt er dvaskere enn før, er det ubetydelig for hvem jeg er. Jeg vil være sterk, glad, vennlig, omsorgsfull, inkluderende og interessert. Og jeg tror sånne drømmer gjør meg litt vakrere enn jeg egentlig tenker at jeg er.

 

Guds frihet

Hvorfor skal vi mislike disse kroppene våre? Det spør jeg Gud om så ofte, og han svarer med å gjøre meg litt og litt tryggere på meg selv. Så overfladisk og teit kroppshatet er i det store perspektivet, og så altoppslukende og ødeleggende det kan være for oss.

Guds frihet inkluderer ikke selvhat og fordømmelse over kroppen. Vi kan be om å få erfare det mer og mer!

For noen stikker det så dypt at det er behov for profesjonell hjelp – gjør det! For utrolig mange av oss er dette en usunn greie som preger oss så unødvendig mye.

Heia deg! Du er nydelig! Og til sammen utvider vi forståelsen av alt det vakre skaperverket består av.