Glass med sugerør, frukt og isbiter

En sommerlig oppskrift

Sommeren er en tid for forfriskende oppskrifter til hjelp i tørketiden. Her er den viktigste og mest forfriskende av dem alle.

Det er sommer, det er sol – og det er Norgesferie på de fleste av oss. Noen blir hjemme. Noen drar på hytta. Noen drar på camping eller danner en aldri så liten kohort med besteforeldre eller andre de drar på besøk til.

Men selv om sommeren 2020 er spesiell på mange måter, er det én ting som er fast når det gjelder sommertid og kristenliv: Det kalles gjerne en «åndelig tørketid».

Noen av oss har kanskje kjent på at vi tjuvstartet tørketiden denne våren, mens for andre har det nærmest vært det motsatte – en tid med mer bønn, og kanskje også flere kristne møter enn vanlig, om enn kun på en skjerm hjemme på sofaen.

På en måte har det nok uansett vært en treningstid, hvor vi har måttet øve på å sørge for åndelig påfyll utenfor de vante rammene. Det kan være en verdifull erfaring, så om du har lagt deg til noen gode åndelige rutiner denne våren, er det høyst å anbefale at du fortsetter med dem.

 

Påfyll på nett og radio og papir

Selv om det er færre bibelcampinger og kristne stevner langs veiene i år, er det fortsatt mulig å få med seg møter på nett – blant annet sender Salem Bergen søndagsmøter på live.nlm.no og facebook.com/salembergen hver søndag i juli, og det blir både digital bibelcamping fra NLM og Norea 13.-18. juli og UL Online 23.-25. juli. Og ikke minst skal du ikke lete lenge for å finne opptak av både taler og møtesendinger på nett – kristen forkynnelse går ikke ut på dato selv om den ikke er dagsfersk, og en tale kan gjerne høres flere ganger.

For ikke å snakke om at kristne radiokanaler dekker Norge med sendinger fra nord til sør, på både vanlige radiobølger, DAB og nettradio. Og andaktsbøker, bibelstudieplaner og Bøkenes Bok, Bibelen selv, er førsteklasses ferielektyre.

 

En forfriskende oppskrift

Men hovedsakelig ville jeg i dag gi deg en liten oppskrift på åndelig liv i tørketiden. Det er jo fast rutine at ulike nettaviser fyller spalteplass med forfriskende oppskrifter i sommermånedene, så her er min. Det vil si, den er ikke min, den er Paulus sin, og den er dermed, ikke overraskende, hentet direkte fra Bibelen:

«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,4-7)

 

Fremgangsmåte:

Siden dette er en oppskrift, må vi selvsagt også ta for oss fremgangsmåten steg for steg:

 

  • Gled dere alltid i Herren.

Ta med deg Gud på ferie. Husk på ham. Se deg rundt, på naturen, på menneskene, på himmelen og sola og regnskyene og vannmelonen på tallerkenen foran deg (smak og kjenn at Herren er god). På det glitrende vannet og fuglene som kvitrer og sommerfuglene som danser.

Plukk opp en liten stein når du stopper på en rasteplass eller parkeringsplass og studer den, hvor vakker den er, mønsteret og fargene. Den er ikke bare grå, den er et kunstverk. Og Gud har skapt den, og han har latt forme en kjempediger stein som surrer rundt en brennende gassklump i et endeløst univers med enorme mengder ufattelig store gassklumper, og han har skapt alt sammen, og han har skapt en overflod av skjønnhet og sprudlende liv på denne steinen som kalles Jorden.

Og han har skapt alt dette for å illustrere sin storhet og herlighet og skjønnhet, og han har skapt mennesket og gitt dem alt dette i gave.

Og han har skapt deg. Den ubegripelig store Gud som har skapt alt som finnes (som er veldig mye mer enn vi vet om, og vi vet om ganske mye), har skapt akkurat deg og tatt seg bryet med å bestemme nøyaktig hvordan mønsteret i øyet ditt skulle være, og hvor lange fingrene dine skulle være, og om du skulle ha skostørrelse 36 eller 47. Og om du skulle være til velsignelse for andre gjennom sangstemmen din eller din spesielt gode evne til å lytte eller din smittende latter eller ditt særlige blikk for de som har det vondt, men ikke tør å si fra til noen.

Gled deg over hver minste ting, for hver minste ting er en ufattelig stor gave fra en ufattelig stor Gud i sin ufattelig store kjærlighet til deg.

 

  • La alle mennesker få merke at dere er vennlige.

Når du tar med deg Gud i sommer, så ta han også med deg til andre. Gud har gitt oss ulike gaver og evner, ulike styrker og ulike grader av tro og frimodighet. Men han har gitt oss alle en munn, og med den kan de fleste av både snakke og synge. Noen er flinkere enn andre til de tingene, men en ting vi alle kan, er å smile. Det krever ikke noe talent.

Du synes kanskje ikke at du har et spesielt fint smil? Jeg kan love deg noe: Om det er en ting ingen bryr seg om, er det hvor pent smilet ditt er. Et smil er alltid fint. Akkurat som alle tørste setter pris på vann, selv om det ikke er iskaldt eller smaker ekstra søtt av mineraler eller har kullsyre eller sitronbåter, og akkurat som alle trøtte setter pris på å få hvile og sove, selv om de ikke ligger i en himmelseng, setter alle pris på et smil, også om tennene dine er skjeve eller fasongen litt rar.

Ditt smil kan lyse opp noens dag – og det kan være akkurat den gaven Gud ønsket å gi noen den dagen. Det krever så lite og kan utrette så mye. Det kan åpne dører, det kan åpne hjerter, det kan åpne muligheter, det kan åpne Himmelen.

Øynene er sjelens speil, men smilet ditt speiler Guds kjærlighet. Jeg kan ikke påstå at det står ordrett i Bibelen, men: Et smil er en gave fra Gud til vår neste.

Det blir kanskje færre svette klemmer i sommer, og vi sitter kanskje lenger fra hverandre og møter færre enn vanlig, men et smil når uten det minste problem forbi den smittefrie meteren. Det kan nå over gata, det kan nå inn i sjelens innerste rom. Det kan være en smak av Herren, som fører noen nærmere ham.

Og det er ikke kun for naboen eller slekta. Det er minst like mye for mannen som lufter hunden lenger bort i gata, dama du møter ved parkeringsautomaten og iskremselgeren bak pleksiglasset.

Hvis det føles litt fremmed, rart eller dumt, eller du får et merkelig blikk tilbake, se på det på denne måten: Det er samfunnet det er noe galt med, ikke deg. Hvis det er rart å gi en fremmed et hyggelig smil, er dette noe som det bør endres på. Så rett ryggen, bit tennene sammen (til et smil) og tål pinligheten med glede. For det er din lille innsats for å gjøre verden til et varmere og bedre sted for alle.

 

  • Be og kall på ham med takk.

Ta med deg Gud i hverdagen. For sommeren er hverdag, selv om hverdagene kan se annerledes ut. Hverdag er hver dag, og hver dag er en dag fra Gud, med Gud, for Gud. Gud sa til Josva, og han sier det samme til oss: «Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.» (Jos 1,5) Gud tar ikke sommerferie, men han er med deg på ferie. For Herren er nær.

Spørsmålet er om du lar ham sitte i baksetet og skrur på sommerhits på full guffe i forsetet så du ikke hører ham, eller om du benytter anledningen til å ha noen herlige, dype samtaler med ham langs riksveiene. Eller i solveggen, eller i blomsterbedet eller sofakroken eller korridorene på jobb eller hvor du måtte befinne deg.

Han vil gjerne snakke med deg, om alt du tenker på. Enten det er hvor deilig det er med sommer, eller hvor mye du gruer deg til ferien er over, eller hvor sliten du er etter tidenes merkeligste vår. Eller kanskje du bare har lyst til å få en sterkere tro, eller du vil gråte litt over hvor vanskelig det er å få barna i seng eller at du er arbeidsløs eller syk eller har problemer i ekteskapet.

Sleng det alt i fanget på ham – de fleste av oss har nok bagasje med oss på ferie uansett, så gi ham noe av den.

Og takk ham. Du trenger ikke å takke ham for vanskelighetene, men løft blikket. Se deg omkring, enten det er på landskapet rundt deg eller livet litt til siden for det vanskelige. Takk Gud for gresset som gror, eller de små stundene med fred, eller for maten på bordet. Takk for følelsen av varmt solskinn på huden.

Det er lov å klage, det er lov å be. Gud inviterer deg til det. Også i ferien – kanskje spesielt da, for all tid brukt med Gud er nettopp det: Tid med Gud. Men vit at når alt føles mørkt, så er det ikke fordi han har sluttet å gi oss gode ting.

Vi er omgitt av velsignelser, også når vi står midt i smerten. Og velsignelsene, selv om de føles små og ubetydelige, er glimt av den evige sannheten: Gud er god, Gud er med oss og Gud er virksom. Selv når vi ikke ser det. Så mist ikke Jesus av syne, selv om du går med solbriller eller har solkrem i øynene.

 

  • Ta imot Guds fred.

Ferietid er fredstid, tenker man lett. Fred og ro – fred fra arbeidsoppgavene, fra hverdagens mas og kjas, fra stresset og ansvaret og bekymringene. Men jammen er det ikke alltid det føles sånn.

For vi er eksperter på etterpåklokskap og lar gjerne problemene fra før ferien kverne i hodet. Og vi er eksperter på å tjuvstarte bekymringene som venter når ferien er over, selv om Bibelen forteller oss igjen og igjen at vi ikke skal bekymre oss. Og for noen er ferien i seg selv det mest stressende av alt, enten det gjelder slitsomme barn, trang økonomi, forventninger, nedkjørte nerver, pakking eller noe helt annet.

Likevel skal vi få lov til å ta imot Guds fred.

Greia med Guds fred, tror jeg, er at den er litt spesiell. Det står jo faktisk her, svart på hvitt: Den «overgår all forstand». Noen ganger tenker jeg at det ikke bare betyr at den er helt ufattelig enorm og fredeligere enn noe annet, men også (eller kanskje heller) at den er av en type som vi ikke helt kan forstå.

For Guds fred er noe vi kan ha selv om vi føler at det koker så voldsomt i hodet at hjernemassen er på nippet til å boble ut gjennom ørene våre. Guds fred kan være som en søvndyssende massasje, som følelsen av å trekke pusten dypere enn på lenge i perfekt temperert luft mens fuglene synger og en sval bris gynger hengekøya di mens solen glimter gjennom trekronene. Den kan være sånn. Men den kan også være nesten umerkelig, men likevel nesten ubevisst betryggende.

Den kan være følelsen når du kastes rundt i voldsomme bølger og tror du er i ferd med å drukne, men merker at du så vidt når ned i bunnen med den ene stortåa, så du stadig klarer å holde deg oppe og få luft. Den kan være glimtet av en båt som er på vei i det fjerne, som gir deg akkurat nok krefter til å holde ut i bølgene en stund til.

Guds fred er det siste faste holdepunktet som du vet du kan stole på, når alt annet rakner og du vet at uten den freden, som du bare så vidt klarer å kjenne gjennom alt det andre, hadde alt gått i oppløsning. Men det gjør ikke det. Selv når det føles sånn. For selv når forstanden ikke klarer å fatte det, er det en usynlig hånd som holder fast i hjertet ditt så det ikke driver av gårde.

Det er kanskje ikke det mest lystige og sommerlige bildet, men det er sånn livet er noen ganger, og livet tar ikke ferie. Heldigvis gjør ikke Gud det heller. Så nyt freden, midt i alt kaoset. Smak på den, let etter den, takk for hvert glimt av den. Jo mer du smaker, jo mer du finner, jo lettere blir det å gjenkjenne den og se mer og smake mer. Og den vil bevare hjertet ditt – i solskinnet, i sommerregnet og i alle slags dager inntil verdens ende.

 

God sommer. Gå i fred og tjen Herren – og dra på ferie med ham – med glede.