Gateliv utenfor port

Muligheter i hverdagen

Vi vet at Gud elsker dette folket og ønsker at de skal få se Ham. Vi ber om at vi kan få være lys og salt i denne byen, og at Jesu lys kan få spre seg videre ut til dette folket.

Siden vi flyttet hit i vår har vi kjent på mange utfordringer, og på grunn av det har vi nok mange ganger ikke helt klart å se mulighetene. Språk og kultur er vanskelig, arbeidsoppgavene våre er knyttet til den norske skolen og kirken, og vi bor bak høye murer med piggtråd rundt. Alt dette har gjort at det tar lang tid å bli kjent med naboene.

Vi har også virkelig fått kjenne på åndskampen her vi bor nå. Da vi flyttet hit, følte vi oss ikke velkommen. Vi kunne kjenne på åndelige krefter som ikke ville at vi skulle være her. De daglige bønneropene minner oss på at her er det noen andre som regjerer.

Midt oppi dette kan vi heldigvis også få kjenne på at det er en som er sterkere enn disse åndskreftene, og Gud har minnet oss om disse bibelversene fra Efeserne:

«… Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! …» Ef 6,10-14.

 

Små møter med stor betydning

Litt etter litt har Gud åpnet øynene våre også for mulighetene vi har. Naboene og folk vi møter er vennlige, de hilser og smiler. Små spaserturer i nabolaget med minstemann fungerer som kontaktpunkt for de andre småbarnsmødrene i nabolaget.

Barn i gata løper mot oss og vil ta oss i hånden når vi går forbi. Folk er nysgjerrige på hvordan det ser ut innenfor murene våre, og mange har stoppet utenfor porten vår for å hilse når vi er på vei ut eller inn. Selv om språket i mange tilfeller kun rekker til å hilse, ber vi om at Gud må bruke alle disse små møtene.

 

Fremtidens håp

I kirken får vi blant annet være med på arbeid med mange fattige barn og unge som ikke kjenner Jesus. Rundt 240 barn fra området kommer for å leke hver lørdags morgen, og en gang i måneden får de også utdelt litt korn eller annen mat som de kan ta med hjem til familiene sine. Hver lørdag får de også høre undervisning fra Bibelen.

Barna er fremtidens håp og vi har en stor mulighet til å få vise disse Guds kjærlighet. Dette er et meningsfullt arbeid, og vi ber om at barna gjennom møtene i kirken kan få et møte med Jesus, og at fremtidens generasjon kan få se hvem Gud er.

«Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster …» Mark 4,31-32.

 

Lys og salt

En ting som Gud har lagt oss på hjertet, er bønn. Han har minnet oss på at selv om vi ennå ikke kjenner noen spesielt godt, får vi likevel lov til å be for dem. Vi får lov til å løfte naboene og alle de vi møter frem for Gud og be om at Gud må velsigne dem og åpenbare seg for dem.

Vi vet at Gud elsker dette folket og ønsker at de skal få se Ham. Vi ber om at vi kan få være lys og salt i denne byen, og at Jesu lys kan få spre seg videre ut til dette folket. Så får vi lov å ta på oss Guds fulle rustning, og i møte med åndskreftene vet vi at Gud er sterkest.

«Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn …» Ef 6,18