Portrett av Sølvi Olimb

– En region med store kontraster

Året er godt i gang rundt om i Region østs forsamlinger og bedehus. Det er store og små misjonsfellesskap, og kontrastene er mange. Men gjør det noe?

Regionstyret la frem et nytt strategidokumentet for 2017–2021 på sist årsmøte som het «Inkluderende og disippelgjørende fellesskap av mennesker i alle generasjoner, som deler evangeliet om Jesus». En fantastisk tittel, og jeg tenker, yes, det er akkurat sånn jeg vil ha det i den forsamlingen jeg går. Vi ønsker jo fellesskap hvor vi blir rustet til å «gå ut». Og vi vil at alle generasjoner skal kjenne seg hjemme i vårt misjonsfellesskap.

 

Fornyelse er mulig

I Vestby hadde vi en misjonsforening hjemme hos oss i mange år. Det var en liten trofast gjeng med mennesker som kom. Vi inviterte talere fra Region øst og syntes det var godt å være sammen. Så fikk vi en konkret utfordring om å starte en forsamling i Vestby. Aller først tenkte jeg: «Hvordan i alle dager skal vi som er så få, klare noe sånt?».

Men så fikk vi pratet sammen i foreningen og da kom også lysten. Høsten 2016 startet vi opp, og i dag har vi møter annenhver søndag på Menighetshuset i Vestby. Det er enda mye vi ønsker å gjøre, men vi er i gang. Det er mulig å fornye arbeidet.

Disse to årene sa jeg stadig til meg selv «Gå i tro, Sølvi», og fortsatt må jeg minne meg selv på at det ikke er jeg/vi som skal gjøre dette, men Gud. Plutselig dukker det opp mennesker som blir en ressurs. Gud er suveren, og han har sine planer.

Kanskje opplever du at det er så «dype spor» der du går, at det er vanskelig å gjøre noe nytt? Da trenger dere antakelig litt drahjelp utenfra. Det fikk vi i Vestbyfellesskapet når vi meldte oss på Region øst sine Vekst-samlinger. I løpet av to år møttes flere av Region øst sine misjonsfellesskap noen helger. Det ble til en enorm inspirasjon, samtidig som vi lærte noe om hvordan vi burde gå frem når vi ønsket å utvide arbeidet og nå nye.

 

Ikke stress

Til dere som føler at dere bare er eldre mennesker i deres forening eller på bedehuset, har jeg lyst å si: ikke mist motet. Nye ting kan skje hos dere også. Jeg beundrer den store trofastheten dere har! År ut og år inn har dere holdt på. Prøvd å få med nye. Ønsket at det kom noen unge familier, men bønnene har ikke blitt besvart, ennå. Kanskje skal dere bare få hvile nå, ikke stresse mer, men fortsette å be, og legge alt i Guds hender?

Vi lærte noe viktig i undervisningen på Vekst, og det var at vi skulle bruke tid på forandringen vi ønsket. Ting tar tid noen ganger, fordi mange av oss har kommet inn i et spor som ikke er så lett å komme ut av. Det må regionen ta hensyn til, og la de stedene hvor det for eksempel ikke er «mennesker i alle generasjoner» og ikke så mange som kommer på møtene, også føle at de er viktige i regionens arbeid.

 

Tilpasset veiledning

De siste årene er begrepet «tilpasset opplæring» blitt brukt i den norske grunnskolen. Det betyr at den enkelte elev har rett til opplæring etter hvor han/hun står i det enkelte fag. Jeg tror det er viktig for ledelsen i regionen å tenke noe i de samme baner. Det er ikke sikkert at man klarer å gjennomføre strategiplanen i alle kroker og kriker i løpet av 2021. Kanskje trengs det enkelte steder «tilpasset veiledning» eller kanskje «tilpasset forkynnelse», og det tenker jeg er helt greit.

 

Saken var først publisert i Utsyn 15/2018