Bondepolitikeren med hjerte for misjon

PORTRETTET: Hans Edvard Bø ble nylig tildelt hjemkommunenes kulturpris. I tillegg til hans innsats som ordfører og leder for kommunes forliksråd, ble engasjementet hans for NLM og kristent arbeid trukket frem.

De fleste som har hilst på Hans Edvard Bø glemmer ikke håndtrykket. Nevene hans er enorme. Og de synes ikke å ha krympet selv om mannen nå er 79 år og gjerne bruker en stokk når han er ute og går. Denne gangen foregår vårt håndtrykk utenfor Sola flyplass. Hans Edvard tilbød seg å hente meg her. Så kjører vi til leiligheten han og kona Bodil flyttet inn i for snart et år siden.

– Her kan vi se hele Bø-sletta, sier Hans Edvard når vi har tatt plass i stua. Utsikten er fantastisk. Mot vest ligger det stort sett gårder og jorder – og vi kan se havet både mot vest og mot nord. Randaberg ligger mellom Stavanger og Nordsjøen. Både gården som Hans Edvard vokste opp på, og gården han selv kjøpte i 1964, ligger bare noen få hundre meter fra havet.

Soldater på gården

Hans Edvard Bø ble født rett før krigen. Og han ble nok mer preget av krigen enn de fleste småbarn. Tyskerne tok nemlig over deler av gården, og i flere år bodde det tyske soldater i en av stuene i huset. Hans Edvard husker at de øvet på å møte engelske soldater. Soldatene løp og gjemte seg blant frukttrær og busker – og skjøt mot pappfigurer.

– Jeg husker bråket og skuddene. Det gjorde stort inntrykk, sier Hans Edvard. Frykten for krig satte seg i guttungen. Da Koreakrigen foregikk, fra 1950 til 1953, var det ekstra stor aktivitet på Sola flyplass. Hans Edvard husker jagerflyene som suste rett over hodet hans.

– Da kjente jeg at det kom et tungsinn over meg når mørket senket seg. Og så snakket jeg med mor om det. Hun trøstet.

Hilste på kongen

I 1945, da freden kom, var Hans Edvard seks år. En dag skulle kongen besøke Stavanger. Moren var gravid, men faren tok med seg de største barna for å markere frigjøringen.

– Dette var litt av en begivenhet. Ingen av oss hadde sett noe annet enn bilder av kongen. Dette var jo før TV-ens tid, forklarer Hans Edvard. Han husker at de var heldige da de sto og ventet siden barna fikk stå på en liten hageflekk litt over veien. Der så de godt at kongen kom i åpen bil.

– Kongen stoppet der og hilste på oss. Han snakket så vidt med far. Etterpå spurte jeg far om han kjente kongen fra før, sier Hans Edvard og ler.

13 år senere døde kong Haakon. Da var Hans Edvard på Ås Landbrukshøgskole. Etter at han leste i en avis at det var mulig å ta avskjed med kongen i slottskapellet, reiste han inn til Oslo. – Jeg gikk rundt kisten og skrev i kondolanseprotokollen. Jeg var 18 år.

Vekkelsen i 1919

Når Hans Edvard forteller om familien, er det et årstall som peker seg ut som viktig. 1919. Det var året da bestemoren hans ble en kristen gjennom en vekkelse på Brusand ved den kjente vekkelsesforkynneren Sven Foldøen. Det var også i 1919 at Tryggheim ungdomsskole ble startet, en skole som har betydd mye for mange slektninger av Hans Edvard.

– Mor het Sandve før hun giftet seg. Hele hennes familie var svært aktive i Kinamisjonsforbundet, forklarer Hans Edvard.

Faren hans hadde planlagt å reise til USA om 16-åring. Han var nummer tre i søskenflokken og muligheten for å overta hjemgården var derfor liten. Men moren hans var ikke så glad for planene. Selv om hun ikke ville overtale ham til å droppe reisen over Atlanterhavet, ba hun mye.

– Plutselig ombestemte far seg. Isteden dro han til Tryggheim. Der traff han mor. Og så ble gården delt. Dermed fikk han halve gården.

Møtebuss fra gård til gård

– Var alle kristne på Bø da du vokste opp?

– Det var i hvert fall få som ikke gikk på møter eller til gudstjeneste. I januar var det alltid møteuke på bedehuset. Da gikk det møtebuss rundt om kvelden, fra gård til gård.

Selv fikk Hans Edvard tidlig et bevisst forhold til både kristen tro og til misjon. Men som 14-15-åring var han ofte usikker på om han virkelig var en kristen.

– Så var jeg på landsleir på Drottningborg og snakket med noen fine ledere om dette en kveld. Jeg husker at jeg ba til Gud og sa: «Jesus nå må du frelse meg, for nå gir jeg opp å få det til sjøl». Da kjente jeg at det datt en bør av meg. Ordet i Romerbrevet 8 kom til meg: «Så er det ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». Slik opplevde jeg det, men jeg sier ikke at alle må oppleve det slik, sier Hans Edvard.

Troen sto sentralt i livet hans også de tre og et halvt årene han var ved Ås Landbrukshøgskole, fra han var 16 til han var 19 år. Der var han aktiv i studentlaget og fikk mange kristne venner fra andre deler av landet. Før han slo seg ned på Randaberg ble det også militærtjeneste på Jørstadmoen og tre måneder bibelskole på Fjellhaug.

Limet i familien

Bodil og Hans Edvard giftet seg i 1964. De hadde kjent hverandre lenge og hadde møtt hverandre i det kristne ungdomsmiljøet rundt Salem i Stavanger. Så kom barna. Først ei jente, Marit, og så tre gutter, Håkon, Hjalmar og Kolbjørn. De to yngste har i mange år vært ansatt i NLM. Akkurat nå er Kolbjørn regionleder for NLM i Region sørvest.

I 1971 var det vekkelse på Randaberg. I tre måneder hadde Gerhard Fjelde og Arne Aano møte omtrent hver eneste kveld. Bodil og Hans Edvard hadde en toåring og en fireåring og vekslet på å gå på møtene.

– Bodil ble helt ny etter disse møtene, sier Hans Edvard. Og så forteller Bodil om hvordan Jesaja 49,16, «Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg», ble levende for henne. Opplevelsen gjorde at det ble enda mer naturlig for henne å støtte opp om at Hans Edvard brukte tid og krefter på misjon.

– Jeg har vært veldig privilegert. Bodil brant for misjon og var limet i familien, sier Hans Edvard.

Kjøpte onkelens gård

Hans Edvard var eldst av åtte søsken. Derfor tenkte alle at han skulle overta gården. Isteden kjøpte han gården til en onkel.

– Da slapp far å overlate gården til meg når han bare var 50 år. Det var en gave fra Gud at det ordnet seg slik, sier Hans Edvard som stort sett har drevet med gris og poteter.

Hans Edvard har aldri vært bonde på fulltid. I 40 år, fra han var 22 år og til han gikk av med pensjon som 62-åring, var han ansatt i Tine. Da reiste han rundt på gårdene og veiledet bøndene om foring, om hygiene og mye annet. Det ga han et enormt nettverk. Og Hans Edvard liker å prate med folk. – Hvis vi har vært ute for å handle, har han stort sett snakket med alle slags folk mens jeg har ventet, kommenterer Bodil.

Samhold i lokalpolitikken

Da Hans Edvard ble tildelt kommunens kulturpris 8. januar, brukte ordføreren mye tid på å beskrive alt Hans Edvard har vært engasjert i. Alt fra at han var ordfører i fire år til at han har ledet tirsdagstreffet på bedehuset – en samling der opp mot 100 personer kommer – helt siden 2003. Hans Edvard har også vært leder for kommunens forliksråd. Til sammen var han med i 28 år i forliksrådet.

– Det er nok ingenting jeg har lært mer av, sier Hans Edvard enkelt. Gjennom oppgaven i forliksrådet traff han mennesker i en sårbar posisjon, og forsøkte å løse konflikter og motsetninger. Det samme perspektivet hadde han som kommunestyrepolitiker.

– Jeg er veldig takknemlig for alle de jeg har møtt i politikken. Samholdet var bra, og alle vil det beste for lokalsamfunnet, sier Hans Edvard som syntes det var stor forskjell på å sitte i kommunestyret og å sitte i fylkestinget hvor han satt i fire år. – Der ble det mer spill for galleriet.

Er blitt partiløs

– Hvorfor ble det Senterpartiet?

– Jeg er vokst opp blant bønder, og har arbeidet blant bønder. Derfor var det naturlig. Og Senterpartiet sto sterkt blant kristenfolket da jeg var ung. På Randaberg hadde Senterpartiet og Kristelig folkeparti lenge flertall sammen og vekslet mellom å ha ordføreren.

– Men har det blitt vanskeligere for deg å være aktiv i Senterpartiet nå enn før på grunn partiets ståsted i en del etiske spørsmål?

Hans Edvard sier først at han ikke har lyst til å svare på spørsmålet. Han har ikke lyst til å komme med et eneste kritisk ord om noen av de han har stått sammen med lokalt i Senterpartiet. – Men du kan skrive at jeg i dag er partiløs, selv om jeg regner meg som en sentrumsmann.

Tilsatte Grandhagen

I ni år var Hans Edvard leder i kretsstyret for NLM i Rogaland. I hele perioden var han formann. Han satt også i NLMs hovedstyre i 12 år, fra 1982 til 1994.

– Det første jeg var med på etter at jeg ble valgt inn i Hovedstyret i 1982 var å tilsette Egil Grandhagen som generalsekretær. Så ba vi for ham i en sidesal til der generalforsamlingen ble holdt.

Som medlem i Hovedstyret fikk Hans Edvard også noen turer til flere av NLMs misjonsfelt. Han forteller levende om en tur, sammen med Grandhagen, til Kenya og Tanzania.

– Jeg husker at jeg møtte en evangelist som reiste rundt til 13 ulike prekenplasser. Det var veldig inspirerende, sier Hans Edvard som fortsatt reiser rundt som forkynner i Norge. – I går var jeg på møte. Det var veldig fint. Og neste uke skal jeg to dager til Riska. Jeg er svært takknemlig for alle som holder bedehusene varme. Misjonsfolket er et fantastisk folk.