Islandsk kirke i solskinn

Vil bygge kristent arbeid på Island

LANGLESING: – Min drøm er å se ungdommene bli mer fokusert på evangelisering, sier den islandske ungdomsarbeideren Ólafur Jón Magnússon.

– Det finnes svært lite forkynnende kristent ungdomsarbeid på Island, sier Hans Kristian Skaar, leder for NLM ung. – Det er behov for større bredde i det som skjer. Ikke minst utenfor Reykjavik. En del av tilbudet i dag er lavterskeltilbud uten tydelig kristen forkynnelse.

Portrett Hans Kristian Skaar, leder NLM ung
Hæge A. Aasmundtveit

Samtidig blir han rørt over det lille som finnes av kristent ungdomsarbeid, som noen ungdommer reiser i timevis for å oppleve. – Jeg hørte om en far som først kjørte ungdommen sin i en time, så ventet i bilen i seks timer på at ungdomsopplegget skulle bli ferdig, forteller han.

 

For NLMs søsterorganisasjon på Island, Samband Íslenskra Kristniboðsfélaga (SÍK), har ikke ungdomsarbeid vært en prioritet i organisasjonen. Det er ytremisjon som har stått på agendaen. Etter hvert har det vokst fram en bevissthet i SÍK om at organisasjonen er i ferd med å dø ut om de ikke når ut til en yngre generasjon. De henvendte seg til NLM ung for å be om hjelp.

– Da vi var der for cirka fire år siden fikk vi nærmest et kall lagt innover oss. En mann som ble omtalt som «Mannen fra Makedonia», Skúli Svavarsson, kom med et rørende innlegg om behovet for ungdomsarbeid i SÍK, forteller Skaar. NLM ungs landsstyre vedtok derfor i september 2018 at organisasjonen skal bistå SÍK i prosjektet.

– NLM ung har valgt å engasjere seg fordi vi ønsker at unge på Island skal møte Jesus. Vi vil at både SÍK skal leve videre og at ungdommer på Island skal få et kall til misjon, sier Skaar.

Geysir
Geysir:Her i nasjonalparken Thingvellir ble det demokratisk bestemt at Island skulle være kristent. Hæge A. Aasmundtveit

Island som ungTro-prosjekt

SÍK har vært en viktig samarbeidspartner for NLM i mange år, både med økonomisk støtte, forbønn og personell. Likevel legger ikke Skaar skjul på at NLMs engasjement på Island ikke umiddelbart passet inn i deres strategier.

– NLM utland har som mål å nå de minst nådde, og evangeliet er ikke utilgjengelig på Island. NLM ung fokuserer på Norge. Men vi har valgt å se på dette som en del av vårt hjemmearbeid, og gjort det til en del av vårt ungTro-prosjekt, som handler om å bygge ungdomsarbeid der det ikke finnes, forklarer Skaar.

– Over tid har vi begynt å ha et perspektiv som strekker seg utenfor Norges grenser. Vi har også vært i dialog om å starte arbeid i Sverige. Vi er en misjonsorganisasjon og tenker at dette er en del av vårt misjonsoppdrag, både i Norge og i nærområdet, sier han.

I praksis handler samarbeidet om at NLM ung sponser en 50 % ungdomslederstilling for SÍK. Den stillingen er besatt av Ólafur Jón Magnússon, som er skreddersydd for rollen, ifølge Skaar. Han har også en 50 % stilling i Laget (KSH) på Island.

 

Ungdommene forsvinner

Inne på SÍKs kontorer i Reykjavik, dekorert med kunst og gjenstander fra diverse misjonsfelt, treffer jeg Ólafur Jón Magnússon og hans norske Laget-kollega, Bjørn-Inge Aurdal. Arbeidet deres består i å arrangere ungdomsmøter på lørdagskvelder, ha to årlige leirer og å følge opp ungdommene på skolene de går på. I tillegg har de startet opp en bibelgruppe for noen av ungdommene, og de har også tatt med seg en god gjeng av dem på UL. For tiden er det omtrent 50 vgs.-studenter som kommer på lørdagsmøtet deres.

Ólafur Jón Magnússon og Bjørn-Inge Aurdal
Ungdomsarbeidere:Ólafur Jón Magnússon og Bjørn-Inge Aurdal samarbeider om å disippelgjøre ungdommer i Reykjavik. Det har sjelden vært to lagsarbeidere på Island samtidig. Hæge A. Aasmundtveit

– Min drøm er å se ungdommene på KSH [Laget, red.anm.] bli mer fokusert på evangelisering. Å se arbeidet bli mer lokalt basert. At de blir inspirert til å gjøre noe og møtes på skolene. Og jeg vil se en kirke som når ut til ungdommene, sier Ólafur Jón Magnússon (27).

– Kan du beskrive en typisk islandsk, kristen ungdom?

– De vokser opp i et kristent hjem, og familien ber sammen, særlig når de er små. De går på søndagsskolen. Når de begynner på skolen drar de kanskje på sommerleir. I konfirmasjonstiden blir de med i en kristen ungdomsgruppe. Hvis de er veldig gira forblir de aktive i den gruppen eller noe tilsvarende gjennom videregående og kanskje også universitetet. Så forsvinner de, svarer Magnússon.

Han forteller at det er et stort behov for at kirken skal nå hans egen generasjon. – Jeg har mange venner på min alder som er seriøse med troen sin, men som ikke er del av et kristent fellesskap. Etter ungdomsgruppen slutter de å komme, sier han. – Vi er fire kamerater som leser kristne bøker, møtes og ber sammen. Men jeg føler vi mangler et større fellesskap. Og det er ikke vanlig at man møtes på den måten.

 

Viktig å være til stede

Bjørn-Inge Aurdal (38) har lenge kjent på en dragning mot Island. Han har ofte besøkt landet og hatt et ønske om å flytte dit i årevis. Dette semesteret bor han annenhver måned i Norge og på Island, en ordning han har fått gjennom Laget NKSS og egne støttepartnere. Ifølge Magnússon har han allerede blitt et stort forbilde for mange av de islandske guttene.

– Jeg ønsker å vise ungdommene at det er sammenheng mellom livet i kirka på lørdagskvelden og livet på skolen ellers i uka, sier Aurdal.

38-åringen tror han har blitt en slags onkel for ungdommene. – Det handler om å bygge relasjon, være ekte og skjønne kulturene deres, uten å være lik dem. Da vil de dele. De deler ting de ikke vil si til mor og far, men gjerne vil dele med en voksen. Det kan være gutt/jente-relasjoner, og særlig det som har med trosliv å gjøre, når de ikke fikser det, forteller han.

En del av arbeidet hans handler om å reise rundt på skoler der det er minst én fra ungdomsgruppen. – Jeg møtte nylig to kristne ungdommer på en yrkesskole i lunsjen. Da jeg dro, kom folk bort til dem og lurte på hvem jeg var. Ungdommene fortalte dem om meg og om «Grill en kristen»-konseptet, og alle ble så gira. Det viser hvor viktig det er å være til stede, selv om det bare er å spise lunsj, forteller han.

Snødekt landskap i solnedgang
Vakkert:Island er kjent for vakker natur. Hæge A. Aasmundtveit

Aurdal har vært ansatt i Laget NKSS i 16 år, og har blant annet jobbet med ungdomsarbeid i Sentral-Asia, og i senere tid på Sunnmøre. Begge steder har han vært med å bygge opp arbeid som gikk dårlig, men som nå blomstrer. – Jeg er en pionertype. Jeg blir gira på det som er lite og svakt, men har potensiale til å bygges opp. Det ser jeg også på Island, sier han.

Han har fulgt opp Magnússon over Skype det siste halvannet året, og beskriver relasjonen deres som veldig god. ­– Det har vært fint for han [Magnússon] å ha en litt på utsiden som han kan komme med hjertesukk til. Både en som ikke sitter på kontoret her og som ikke er i slekt med han. Det er hovedsakelig to islandske slekter som har sterk tilknytning til misjonen og lagsarbeidet, bemerker Aurdal.

Nå som begge er plassert på Island må de finne ut av hvordan de vil bygge arbeidet sammen videre. – Det er et bønnebehov å finne ut av dette. Det har sjeldent vært to lagsarbeidere her samtidig. Økonomien er dårlig. Nå gjør jeg det han [Magnússon] ikke får gjort, som å bygge relasjonene og dra på skolene. Men jeg håper vi kan gjøre det mer sammen, sier Aurdal.  

Benedikt Guðmundsson (Benni) (17), Ástráður Sigurðsson (Addi) (19) og Margrét Helga Kristjánsdóttir (17)
Unge kristne:Margrét Helga Kristjánsdóttir (17), Ástráður Sigurðsson (Addi) (19) og Benedikt Guðmundsson (Benni) (17) føler seg som en minoritet på Island. Hæge A. Aasmundtveit

Takknemlig for ungdomsgruppen

Etter praten med Magnússon og Aurdal, får jeg treffe tre av ungdommene som er engasjert i KSH (Laget) i Reykjavik, Benedikt Guðmundsson (Benni) (17), Ástráður Sigurðsson (Addi) (19) og Margrét Helga Kristjánsdóttir (17).

De var alle på UL i 2018, og beskriver det som en stor opplevelse. Høydepunktene var både lovsangen, finværet og å møte norske kristne. Pluss at de fikk mye oppmerksomhet.

– Det var veldig sterkt å se flere tusen kristne samlet på ett sted. Det var sikkert flere kristne på UL i sommer enn det er kristne på Island for tiden, sier Benni.

– Opplever dere at kristne er en minoritet på Island?

– Det føles sånn i hvert fall. Det kan hende at det er flere, men at de ikke snakker om det. Det er ikke populært å være kristen, svarer Addi.

– Det er fordi alle bare tror på fakta og fornuft, og de ser ikke det i den kristne troen. Island blir stadig mer ateistisk, selv om det er definert som et kristent land og har kors i flagget sitt. Mange unge konfirmerer seg uten å vite hvorfor de gjør det. Det er bare tradisjon, forklarer Margrét Helga.

Hun vokste opp som misjonærbarn i Etiopia, der hun gikk på kristen skole som lærte dem bibelvers og hvor ingen bannet. Overgangen da hun flyttet til Island som niåring ble stor. – Da jeg kom hit følte jeg meg så alene. På skolen var det så mye banning og dårlig oppførsel. Jeg følte meg isolert som kristen gjennom hele barne- og ungdomsskolen her på Island, forteller hun.

Benni hadde den samme opplevelsen av å være alene som kristen i barndommen. – Jeg hadde ingen kristne venner. Det var noen andre kristne barn jeg kjente gjennom familien min, men bestevennene mine var aldri kristne. Da jeg begynte å gå på lørdagsmøtet til KSH likte de det ikke. Men vi er fortsatt venner, forteller han.

 

Ingen av de tre ungdommene synes det er skummelt å dele troen sin i dag. – Ofte er folk bare nysgjerrige og synes det er interessant å snakke med kristne, sier Benni. – Mange spør meg om ungdomsgruppen siden jeg ofte går med hettegenser med logoen på. Da inviterer jeg dem til å bli med. Noen dukker opp et par ganger, mens de mest usannsynlige fortsetter å komme.  

Ungdommene er takknemlige for det kristne fellesskapet de har fått gjennom KSH. – Det har vært et veldig godt sted for å møte andre kristne og få kristne venner, sier Addi.

 

Les hele saken i Utsyn nr.  3, 2019.