Hvorfor skal vi gi?

LANGLESING: Hvert år samler NLM inn ca 130 millioner kroner. Men hvordan bør vi forkynne om givertjeneste?

I denne saken møter du:

• Ole Kristian Sameien, forsamlingsleder i NLM Hamarkirken 
• Gunn Marie Sævareid Rebbestad, medlem i NLM Hamarkirken 
• Svein Anton Hansen, forsamlingsleder i Misjonssalen Sandnes og radiopastor i Norea Mediemisjon. 
• Marit Andersen, forkynner i NLM Norge og forsamlingsutvikler i Region sør 

– Gloria, gloria, gloria, ære være Gud i det høyeste, synger Hamar Soul Children – barnekoret til NLM Hamarkirken. Det er festgudstjeneste for alle aldre. Utsyn er til stede for å finne ut hvordan man snakker om givertjeneste i forsamlingen som har vokst betydelig de siste årene. 

– Velkommen til alle barn – her er faktisk alle Guds barn, uansett alder, sier møteleder Tove Stang Karlsen til forsamlingen som denne søndagen teller nesten 150 og er en god blanding av eldre og barnefamilier. Det er et spesielt fokus på misjon og taleren er misjonær i Kina. 

– Nå skal vi se en film om Linkus i Elfenbenskysten. Når du gir penger til Barnas misjonsprosjekt, gir du disse barna muligheten til å dra på kristen leir, sier Stang Karlsen. 

– Dyrt å reise til Kina 

På lerretet vises en av dette skoleårets Barnas misjonsprosjektfilmer. 

Taleren forteller at folkegruppen som de arbeider blant består av omkring 12 millioner mennesker – men under tusen kristne. Hun understreker at de som ikke selv kan reise, både kan be og gi penger for å slik være med på misjonsarbeidet. 

Etter talen er det tid for kollekt, og en lengre kollekttale er ikke nødvendig etter utfordringene i forkynnelsen. 

– Mens vi synger neste sang tar vi opp kollekt og dere kan gi penger for at flere skal få høre om Jesus, sier Karlsen. 

Lite brukt bankterminal 

På skjermen dukker et Vippsnummer opp, kurver blir sendt i benkeradene og det er en bankterminal bak i salen. Noen finner fram mobiltelefonene sine, mens kun en person benytter seg av bankkortet sitt. 

– Bankterminalen blir brukt så lite at vi vurderer å ta den bort, sier forsamlingsleder Ole Kristian Sameien. 

En årsak kan være at kollekten ikke er den viktigste delen av givertjenesten i forsamlingen. 

– Vi tenker at kollekten har en naturlig plass i gudstjenestelivet og er en kanal for misjonsengasjement. Samtidig er vi opptatt av at givertjeneste ikke handler om hva man føler for der og da. Derfor snakker vi om fast givertjeneste. Tienden er et bibelsk prinsipp og vi vil kommunisere at man bør ha en orden på givertjenesten, forklarer Sameien. 

"Jeg vil bevisstgjøre oss på at hele oss dypest sett er Guds eiendom." Ole Kristian Sameien

Gir ti prosent 

Privat er han også opptatt av struktur i givertjenesten, og har opprettet en egen konto for givertjeneste der ti prosent av lønna havner. 

– Skal vi gi tienden, må vi jo nesten ha litt orden i økonomien. Faktisk strevde vi mer med økonomien før jeg fikk den ordningen. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker, men det hjelper oss til å tenke gjennom hva vi bruker pengene på, forklarer forsamlingslederen. 

Men når han forkynner om givertjeneste, ønsker han ikke å fortelle hvor mye man bør gi. 

– Vi har ulike økonomiske forutsetninger, men jeg vil bevisstgjøre oss på at hele oss dypest sett er Guds eiendom, og da gjelder det også pengene våre. Det er Jesus som taler mest om penger i Bibelen, og han gjør det oftest i relasjon til hvor vi har vårt hjerte, sier Sameien. 

– Er givertjeneste ofte tema i forkynnelsen? 

– Ledelsen i forsamlingen ønsker at det undervises og forkynnes om givertjeneste. Jeg gjør det ikke ofte, men av og til. Det er også flere tekster i kirkeåret hvor det er naturlig at dette blir omtalt, svarer han. 

– Hvordan er reaksjonene når du forkynner om dette? 

– Responsen er litt delt. Noen er veldig takknemlig. Samtidig så ser jeg alltid noen flakkende blikk og noen som ser ned. For noen tror jeg det kan være litt nærgående fordi de har en tanke om at dette er deres private greie, mener Sameien. 

Samtidig sier Sameien at forsamlingen er opptatt av å unngå det som blir oppfattet som pengemas. 

– Det er en balansegang og folk kan reagere hvis vi hele tiden ber om penger. Men for noen tror jeg det kan være viktig for eierskap og engasjement å få bidra også økonomisk, sier forsamlingslederen. 

– Lite pengemas 

Ved kirkekaffen treffer vi Gunn Marie Sævareid Rebbestad. Hun har gått i forsamlingen siden 2008, men er vokst opp på Vestnes i Møre og Romsdal. Hun synes ikke at det er for mye pengemas i kristne sammenhenger. 

– Nei, det kommer iblant giroer med oppfordring til å gi, men jeg synes det er fint å få mulighet til å gi litt ekstra hvis man har anledning, sier hun og tenker at hadde vært bra med enda mer forkynnelse om givertjeneste.  

– De fleste av oss har det vi trenger og vel så det, og det er lett å bli materialistisk. Vi blir oppfordret til å ha fast givertjeneste, og jeg velger det selv. Før var det litt tilfeldig hvor mye jeg ga. Jeg kunne gjerne fremdeles gitt enda mer, og har lyst til å være like flink som mine foreldre og besteforeldre til givertjeneste, sier hun. 

Hun synes det av og til er bra å bli gitt en konkret utfordring om å gi ekstra – slik man har gjort for eksempel på NLMs generalforsamling. 

– Jeg har litt sansen for det å ha et mål. Kanskje er det konkurranseinstinktet som kommer fram. Samtidig bør det vel ikke være sånn hver søndag, sier Rebbestad. 

Konkurranseinstinkt 

Under avslutningsmøtet på generalforsamlingen på Randaberg i juli 2015 var Svein Anton Hansen en av møtelederne. Han oppfordret forsamlingen til å sørge for at kollekten dette ene møtet oversteg en million kroner. Det ble lange køer til betalingsterminalene. Og mer enn en million kom inn. Også på generalforsamlingen i 2018 holdt Hansen en kollekttale hvor målet ble satt til to millioner. Det ble nesten nådd. 

– Jeg spilte blant annet på konkurranseinstinktet til folk, sier Hansen, og mener at det er sterkt hos mange og dermed gir effekt. 

– Er det noen som har vært kritiske og mener at motivasjonen for å gi skal handle om noe annet enn å slå en rekord? 

– Nei, jeg har vel ikke møtt noen som er kritiske, sier Hansen. 

Vekst i gavene 

For litt over et år siden ble det klart at Misjonssalen i Sandnes snart skal få flunkende nye lokaler i den gamle brannstasjonen på Sandnes. Denne ble kjøpt for nesten 80 millioner kroner. Forsamlingen skal ha en del av bygningen og må bidra med mye økonomi. Derfor har Hansen også snakket mye om givertjeneste i sin egen forsamling de siste månedene. 

– Vi har opprettet såkalt fordelt giveravtale i forsamlingen. Av de pengene som da kommer inn på fast giveravtale vil 60 prosent gå til NLMs nasjonale og internasjonale arbeid, 20 prosent vil gå til nye lokaler og 20 prosent går til å drifte forsamlingen vår, forklarer Hansen. 

Det siste året har det blitt gitt mye praktisk informasjon om givertjeneste, men i tillegg har fire enkeltpersoner denne våren hatt hvert sitt vitnesbyrd om hvorfor de er med på fordelt givertjeneste. Resultatene tydelig. For et drøyt år siden kom det inn rett over 700 000 kroner årlig fra 48 personer. Nå har 67 personer lovet til sammen 1,1 million årlig. 

"Penger og givertjeneste er også en del av det åndelige livet. Det handler ikke bare om at misjonen skal få penger." Svein Anton Hansen

Egen givertjeneste 

Det er en ting Hansen har sluttet å si når temaet er fast givertjeneste. Og det er at ordningen er så fin siden man ikke merker at pengene går ut fra kontoen. – Jeg tenker at vi skal merke at vi gir. Merker vi ikke at pengene forsvinner, kan det hende vi ikke gir nok, sier Hansen. 

– Hva er hovedbudskapet ditt når du forkynner om givertjeneste? 

– Jeg vil få frem at penger og givertjeneste er også en del av det åndelige livet. Det handler ikke bare om at misjonen skal få penger som vi trenger, sier Hansen. Han synes det er ganske greit å oppfordre folk til å ha orden på givertjeneste siden en del av pengene går til misjonsarbeid utenfor Norge. – Men jeg snakker ikke om egen givertjeneste. Det er en sak mellom meg og Gud. Skulle det vært slik at jeg ga svært mye, ville det dessuten fremstått som snikskryt å snakke om det. 

– Tienden kan bli en sovepute 

Hansen snakker i liten grad om tienden. Han tenker det er en praktisk ordning, men ikke et påbud. Det samme gjelder for Marit Andersen som reiser som forkynner i NLM. 

– Jeg har faktisk problematisert tienden fra talerstolen. Jeg mener den er en gammeltestamentlig skatt som kan være en god regel, men problemet er at den er helt flat. Det er flott for oss i Norge som er rike, men tenk på dem som lever på luselønn i Bolivia. For dem kan det føles umulig å gi ti prosent. 

– For andre kan tienden bli en sovepute. Mitt hovedperspektiv er at alt vi har tilhører Gud. Vi er kalt til å overgi alt vi er og har til Gud. Da er ikke hovedsaken akkurat hvor mange kroner vi gir. Tidsbruk er også viktig. En av grunnene til at vi startet med basarer i NLM var jo at de som ikke kunne gi så mye penger kunne bruke tid og arbeidskraft på å skaffe misjonen inntekter. 

Anstrengt økonomi 

Da Andersen kom hjem fra Bolivia, etter til sammen elleve år som misjonær, kjøpte hun leilighet i Kristiansand. Da ble økonomien noe anstrengt.  

– Jeg sa en gang i en tale at jeg ikke kunne gi ti prosent av lønna, og heller ikke hadde dårlig samvittighet for det. Etterpå kom mange for å takke meg for åpenheten. Jeg tror det er mange som opplever tienden som vanskelig og som en byrde. Og hva måler vi egentlig ti prosent av?  Bruttolønn? Nettolønn? Arv? Barnetrygd? Aksjeutbytte? Verdi av eiendom? Tiden vår? Det interessante i vårt velstandssamfunn er vel å spørre om hvor mye vi sitter igjen med, sier Andersen. 

– Ellers oppfordrer jeg til orden i forbindelse med givertjenesten. I 1 Korinterbrev oppfordres de kristne til å «legge til side» det de har «lykke til» på den første dag i uken. Det tror jeg er et godt råd. Da slipper man å bruke for mye energi, og å kjenne på dårlig samvittighet, med tanke på givertjenesten.

LES OGSÅ: Givertjeneste ifølge Paulus.

• 2. Korinterbrev 8 og 9 forteller oss at Paulus samlet inn penger til fattige kristne i Jerusalem. I denne saken har vi bedt Ivar Vegge, lærer/førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, om å kommentere sentrale vers fra disse to kapitlene. 

Vil skape giverglede 

I NLM setter mange givertjeneste og innsamling på dagsorden, inkludert forkynnere og forsamlingsledere. Sentralt i NLM ledes dette arbeidet av markeds- og innsamlingsleder Grete Haukelid. 

– Vårt perspektiv er at innsamling handler om å skape engasjement for arbeidet. Klarer vi det, tror jeg folk ønsker å gi, og da er det viktig at de tekniske og praktiske løsningene for å kunne gi, er godt tilrettelagt. Vi ønsker å ha en god balanse i vår innsamlingskommunikasjon. Vi ønsker både å jobbe med det praktiske ved innsamling og samtidig løfte frem givertjeneste som en del av det kristne livet.  

– I NLM er vi privilegert. Kallet om å nå de unådde stikker dypt, og det å kunne være med å bidra til dette – også økonomisk – tror jeg mange setter pris på. Så er det viktig at giveren får god informasjon om hva han er med på, blant annet gjennom filmer og historier fortalt i fellesskapene. Vi ønsker å være tydelige på at NLM er en misjonsorganisasjon, og arbeidet vi driver springer ut av kallet til å nå lenger ut. 

I saken kunne du lese om:

Barnas misjonsprosjekt

• NLMs innsamlingsprosjekt for barn
• Hvert år samler barn inn rundt to millioner kroner, og dette skoleåret går gavene til misjonsarbeidet i Vest-Afrika.

Fordelt giveravtale

• Fellesskap i NLM kan opprette fordelt giveravtale. Det betyr at gaver som kommer inn gjennom denne ordningen fordeles mellom fellesskapet og NLM sentralt.
• Hensikten med fordelt giveravtale er å sikre forsamlingens likviditet. I tillegg gis skattefradrag på hele beløpet (inntil 50 000 kr årlig).