Problemet med homoterapi

LEDER: De siste ukene har det vært debatt om såkalt homoterapi. Det skyldes at representanter fra to politiske partier – Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet – har fremmet forslag til Stortinget om å forby det som omtales som «reorientering».

Forslaget fra Arbeiderpartiet handler om «styrking av LHBTI-politikken» mens MDG foreslår en «aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold».

Ytringsfrihet

I debatten om homoterapi/reorientering har Morten Hegseth i VGTV lagt en del av premissene. En stor utfordring er at hans utgangspunkt er at kristen sjelesorg som holder fast på at homofilt samliv er galt, også bør kalles homoterapi. Dette har han argumentert for skriftlig både i VG (9/11) og i Vårt Land (10/11). Det sier nesten seg selv at et forbud som også rammer denne typen sjelesorg vil innskrenke ytringsfriheten.

Sunn sjelesorg gir ikke mennesker urealistiske håp.

Selv har jeg flere ganger uttalt at jeg er skeptisk til homoterapi – og da tenker jeg på terapi eller sjelesorg hvor målet og hensikten er å endre menneskers homofile orientering. Det har tre grunner:

1)      Kristne bør unngå å signalisere overfor homofile at de bare kan leve et godt og meningsfullt liv hvis deres seksuelle orientering endres. Altfor mange kristne homofile har følt på skam over hvem de er, og hva de føler. Men det er ikke våre følelser, preferanser og lengsler som avgjør menneskeverdet vårt. Vi er alle skapt i Guds bilde og elsket av ham.

2)      Homofile kristne som velger å avstå fra å gå inn i et homofilt forhold fortjener å bli møtt med stor støtte. Det er svært uheldig hvis vi rangerer mennesker etter samlivsform.

3)      Seksualiteten vår stikker dypt. Selv om jeg kjenner mennesker som har opplevd endring i sin seksualitet, finnes det mange sterke historier om homofile kristne som har håpet og bedt om å bli heterofile uten at noe har endret seg. Sunn sjelesorg gir ikke mennesker urealistiske håp.

Det avgjørende

De siste ukene har jeg snakket med flere kristne homofile som forholder seg ganske ulikt til debatten om «homoterapi». Noen har selv opplevd endring i sine seksuelle følelser og synes det vil være absurd hvis Stortinget nærmest vedtar at menneskers seksuelle orientering er uforanderlig. Andre er mer opptatt av at det er svært uheldig hvis kristne forsvarer dårlig sjelesorg og skadelig terapi.

Antagelig vil Stortinget i begynnelsen av desember stemme over forslagene om å forby reorientering/homoterapi. Det er avgjørende at vi ikke får en lov som gjør det vanskelig for prester, forkynnere og sjelesørgere – også i forbindelse med forbønn og sjelesorg – å holde frem at ekteskapet er eneste ramme for seksuelt samliv.