Lederplakat

Blir verden bedre?

LEDER: Mange mener bestemt at verden – og kanskje særlig det norske samfunnet – forbedres dag for dag. Derfor kan vi forvente at påstanden «vi lever tross alt i 2020» vil bli brukt som et argument.

Det er sant at verden på en del områder går fremover. Vi har grunn til å takke for medisinske fremskritt, økt velstand og teknologiske nyvinninger. Men når temaet er etikk – idealer og holdninger – er det slett ikke opplagt at vi stadig blir klokere, frommere og mer empatiske. Snarere tvert imot. Opphetede diskusjoner i sosiale medier gjør det vanskelig å påstå at nordmenn er mer rause og tolerante enn tidligere. 

 

Nyreligiøse stemmer

Mitt inntrykk er at det særlig er mange sekulære mennesker som forkynner at verden stadig forbedres. Men ideen finnes også i en religiøs innpakning. Nyreligiøse stemmer hevder at menneskeheten er på vei inn i «vannmannens tidsalder» og da vil få økt åndelig innsikt. Den kontroversielle presten Helge Hognestad har argumentert for at evolusjonen vil heve menneskets bevissthetsnivå. 

Kanskje har kristne for ensidig hevdet at alt var bedre før.

Omtrent samme tankegang fremmes også av den tidligere megakirkepastoren Rob Bell. Han vakte oppsikt da han i boken Love Wins i 2011 satte spørsmålstegn ved fortapelsens mulighet. Siden den gang har han sluttet som pastor, og i sommer var han på Olavsfestdagene i Trondheim. I et intervju med Vårt Land (27. juli) fremstår han mer nyreligiøs enn kristen: 

«I 13, 8 milliarder år har universet beveget seg mot mer kompleksitet, mer dybde og større enhet. Vi mennesker både gjør og burde gjøre det samme. Det er derfor vi kan se tilbake på noe som tidligere var helt normalt, som slaveri og barneofringer, og instinktivt si: ‘Takk Gud for at vi har gått videre’» 

 

En ny himmel og en ny jord

Ingenting i Bibelen tilsier at universet eller menneskeheten stadig forbedres. Bibelens store fortelling er at synd, egoisme og ugudelighet først forsvinner når Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Det betyr ikke at fremskritt er umulig. Et samfunn som avviser slaveri og barneofringer er åpenbart bedre enn et samfunn som aksepterer slikt. 

Kanskje har kristne for ensidig hevdet at alt var bedre før. I en tid med mye avkristning er det lett å lete etter eksempler på at et nei til kristne idealer har negative konsekvenser – som mer ensomhet eller flere samlivsbrudd. Selv vil jeg bestemt avvise at økt oppslutning om aktiv dødshjelp er et fremskritt. 

Problemet i all debatt om samfunnsutvikling er nyansene som blir borte. Enhver kultur – og enhver tidsepoke – er sammensatt. Som kristne er oppgaven vår uansett å følge oppfordringen i Fil 4,8: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!»