Kari omringet av japanske ungdommer på en strand

− Jeg prøvde å be om utsettelse

UTSENDINGEN: Bli bedre kjent med Kari Opperud i Japan!

Kari Opperud

Alder: 65

Sivilstatus: enslig

Hvor og når: Japan, reiste ut første gang i 1980.

Hovedoppgaver: engelskklasser, søndagsprekener, organist (når jeg ikke preker), lede samtale/bønnemøte, arrangere og tale på evangeliserings-barnemøter, sjelesorg og samtaler.

− Du flyttet til Japan for første gang i 1980, hvorfor?

− I forbindelse med studievalg etter gymnaset møtte Gud meg med misjonærkall. Jeg prøvde å be om utsettelse, men da fant jeg ikke ut hva jeg skulle studere. Etter nølende å ha svart ja, fikk jeg klarhet i studievalg. Jeg kom ikke utenom å si ja til Japan.  

 

− Har det skjedd endringer i landet siden første gang du reiste ut?

− Absolutt. De fleste damer kler seg som oftest i bukser nå. Fedre leker med barna. Yngre ektemenn hjelper til med husarbeid. Kvinnelige programledere snakker på tv med normal stemme og er ikke lenger bare «til pynt».

Antall selvmord har gått drastisk ned. Folk med spesielle behov og funksjonshemninger er blitt mer synlige.

 

− Hva er de største forskjellene på Japan og Norge?

− Kalde hus om vinteren. Fuktig sommervarme. Varme toalettseter. Vanlig å betale med kontanter. Ekstremt god service overalt. Mye billigere biler, bensin og matvarer m.m.

 

− Hva holder du på med denne uka? **

− På mange måter en vanlig uke. Engelskklasser, bønnemøte, katekismeundervisning og søndagsforberedelser. I tillegg baking og forberedelser for å ta imot fire gjester fra en skole som samler inn til NLMs arbeid i Japan. Så planlegger vi en ungdomssamling med mat i kirken. Den eneste kristne ungdommen i menigheten ønsker å invitere med seg vennene sine i kirken.

"Den eneste kristne ungdommen i menigheten ønsker å invitere med seg vennene sine i kirken."

− Hva pleier du å gjøre når du skal slappe av?

− Ser på tv, leser aviser, baker og går på tur. Fine turmuligheter i Ako!

 

− Er det et bibelvers du er spesielt glad i?

− Når media hver januar minner oss om det store Hanshin Awaji jordskjelvet 17. januar 1995, tenker jeg spesielt på Jer 29,11. Dagen derpå fikk jeg et brev fra en misjonsvenn på Geilo, som beklagde at hun ikke hadde sendt julehilsen i tide. Ut av konvolutten falt et bibelverskort med dette verset. Framtid og håp! Alle ødeleggelsene var uforståelige, men Herren lot meg forstå at jeg skulle fortsette som Japan-misjonær siden jeg hadde overlevd. Det var også trosstyrkende at Gud lot en misjonsvenn sende brev i rette tid.

 

− Er det noe som har gledet deg spesielt i det siste?

– En dame, som kom for første gang til kirken i mai i fjor, ble døpt i desember. En uvanlig varm vinter gjør at jeg trenger færre doser astmamedisin.

 

** Intervjuet sto på trykk i Utsyn nr 3/2020, datert 28.02. Pga. koronapandemien er mye av de vanlige aktivitetene i kirkene i Japan for tiden avlyst.