Strategisk misjon
LEDER: I siste nummer av Utsyn presenteres en rekke av de «minst nådde» folkegruppene i verden. Disse ønsker Misjonssambandet å prioritere. Vi vil forkynne evangeliet, for å si det med Paulus, «der Kristi navn ikke er kjent» (Rom 15,20).
Men å prioritere de minst nådde folkegruppene byr på utfordringer. Mange bor i områder hvor det er umulig å drive tradisjonell kristen virksomhet. En del ganger ser vi at få blir kristne selv etter målbevisst innsats over år. Er det da mer strategisk å gå til folkeslag som er mer åpne for evangeliet?
Prioritere resultater
Den amerikanske misjonstenkeren Donald McGavran (1897-1990) er kjent for å ha presentert prinsipper for effektivt misjonsarbeid. Blant annet ville han gjøre såkalte «homogene enheter» til målgruppe for misjonsvirksomhet. Istedenfor å satse bredt på en by, et land eller en folkegruppe, anbefalte McGavran å velge ut en homogen gruppe mennesker som sannsynligvis var åpne for evangeliet og som kunne bringe budskapet videre.
Utfordringen ved den misjonsstrategiske tenkningen til McGavran er at store grupper mennesker kan bli glemt. Nå er det helt nødvendig for en misjonsorganisasjon å foreta visse prioriteringer. Ingen har utømmelig ressurser. Men vi må ikke så tvil om at alle mennesker er likeverdige, og har rett til å høre budskapet om Jesus.
Vi må ikke så tvil om at alle mennesker er likeverdige og har rett til å høre budskapet om Jesus.
Som det framgår av intervjuet med Jason Mandryk, er det å prioritere misjonsarbeidet med de mest synlige resultatene en fristelse. Resultatet er en svært lav andel misjonærer blant de minst nådde folkeslagene. Derfor mener Mandryk at vi bør være mer opptatt av ansvaret for å gi evangeliet til de som ikke har hørt fremfor å vektlegge ensidig arbeidets resultater.
Riste støvet?
Iblant hevdes det at Jesus, da han sendte ut sine tolv disipler, løftet frem et misjonsstrategisk prinsipp: «Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre budskapet deres, skal dere dra bort fra det huset eller den byen og riste støvet av føttene» (Matt 10,14).
Denne teksten bør ikke brukes som en begrunnelse for at motstand mot evangeliet bør få oss til å avslutte misjonsarbeidet. Først og fremst fordi teksten spesifikt handler om at Jesus sendte sine disipler til jødene. I Apg 18,6 bruker Paulus jødenes avvisning som grunn for å rette sin innsats mot hedningene, men likevel fortsetter han, gang etter gang, med å dele evangeliet også med jøder (Apg 19,8; 21,27-40).
Riktignok skal misjonærer respektere et nei. Blir vi jaget fra et område, eller bedt å reise, gir valget seg selv. Men ofte vil noen vise interesse og åpenhet. Da blir utholdenhet viktig – slik Gud er: «Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang» (Salme 50,1).