For lite planting

SENDT-rapporten viser at menighetsplanting for alvor har kommet på dagsordenen i Norge og i Misjonssambandet. Menighetsplanter mener likevel det skjer for lite.

– Det er merkelig at menighetsplanting er en så naturlig del av tenkningen i ytremisjonen vår, mens det i Norge er en tilsynelatende litt mer fjern tanke. Der ute planter vi menigheter for å nå «ett og ett menneske», men her hjemme er ofte tankegangen en annen, sier tidligere forsamlingsleder i NLM Hamarkirken, Ole Kristian Sameien.

Han avsluttet sin tjeneste som forsamlingsleder i sommer og gikk over i en jobb i radiokanalen P7 Kristen Riksradio. Han forteller om replantingen som ble gjort da han og kona Marte fikk et direkte kall til Hamar på begynnelsen av 2000-tallet. På det tidspunktet hadde kretsstyret i Hedmark bestemt seg for å satse på forsamlingsbyggende arbeid i Hamar.

– Kretsstyret gjorde noen dristige, strategiske valg da de bestemte seg for å satse i Hamar, men det viste seg å være klokt, sier Sameien.

Han og Marte ble da kalt til å gå inn i en dedikert tjeneste med å bygge opp en menighet på Hamar. De opplevde en kjerne av mennesker som "ville noe" i og rundt forsamlingen, og at utgangspunktet for å lykkes med replantingen var godt.

– Det at ett eller flere mennesker blir ansatt for å gjøre en jobb er et svært tydelig signal. Det vil jeg gjerne se flere steder, sier Sameien.

Tålmodig vekst

Sameien trekker frem at de alltid har vært opptatt av å være en flergenerasjonsmenighet som et viktig aspekt for menighetsbyggingen på Hamar. Han legger til at de har forsøkt å være tålmodige, og bygge «stein for stein. Nå er han glad for det han opplever som signaler fra sentralt hold.

– At Fjellhaug tilsynelatende tenker mer på forsamlingene liker jeg veldig godt. Det er ikke noe gøy når vi sliter med å rekruttere folk til å arbeide i forsamlingene våre, sier Sameien.

Han vil se mer av motet til dem som kalte ham og Marte til Hamar for snaut tyve år siden.

– Det var tøft gjort å satse såpass hardt på menighet, men tanken var at arbeidet fort ville forvitre om de ikke gjorde det. Jeg tror de hadde rett og slik tror jeg situasjonen er flere steder i dag, sier den tidligere forsamlingslederen.

Forsamling og menighet

Leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid, er opptatt av å formidle at menighetsplanting er et viktig satsningsområde for Misjonssambandet av flere grunner. Det handler både om å nå ut med evangeliet, møte folks behov og fordi det er viktig å ta avstand til den teologiske utviklingen i Den Norske Kirke. Han har sett "forsamlingstenkningen" vokse seg sterkere og sterkere i Misjonssambandet over tid. Ifølge Lid startet det som en slags opprørsbevegelse mot manglende forsamlingstenkning i Misjonssambandet.

– Det har i stor grad vokst frem lokalt uten å være en vedtatt strategisk endring. Det er ikke mange årene siden «menighet» var lite brukt om forsamlingene i Misjonssambandet, og mange var redd for at forsamlingsbygging og menighet skulle fortrenge tanken om ytremisjon, forteller han.

Satser på menigheter

Misjonssambandet vedtok i 2012 at menighetsplanting og -bygging skulle være en viktig satsning. Innen 2020 skulle det eksistere 100 menigheter i organisasjonen. I 2021 finnes det omtrent 80. En ligger altså bak skjema, men det uroer ikke fellesskapsutvikler i Misjonssambandet, Jarleif Gaustad.

Han forteller at mange av foreningene og forsamlingene ikke enda er registrert som menigheter.

Gaustad mener at forståelsen av en "sambandsmenighet" er en pågående prosess med mange tilknyttede problemstillinger. Han peker på lokalt lederskap som et av de heteste spørsmålene.

– Menighet, eller forsamling, er et vidtfavnende begrep i Misjonssambandet. Det kan bety alt fra nye menigheter, bedehus, foreninger eller omdannede fellesskap, sier han.

Det er også mange menigheter som har valgt å reetablere seg med ny profil de siste ti årene. Denne "replantingen" beskriver Gaustad som å bruke gammelt treverk i et nytt bygg. Det bygges noe nytt, men tar med seg det etablerte i større eller mindre grad.

Harald Hovland er pastor i en menighetsplanting på Tøyen i Oslo. Han mener at det må jobbes mer med menighetstanken i Misjonssambandet, både når det gjelder teologi og praksis.

Del av noe større

Gaustad er usikker på hvor mange i Misjonssambandet som har et nasjonalt menighet- og plantingsfokus. Han mener at misjonsfokuset kan bli ensidig med tanke på utearbeidet. − I mange tilfeller vil jeg nesten si det er "enten-eller" når det gjelder hjemme og ute, men jeg mener at disse to må holdes sammen, sier Gaustad.

Hovland tror Misjonssambandet har godt av å bli mer bevisst på hva deres oppdrag i Norge er.

– Jeg vil se større frimodighet på å dele evangeliet, flere som planter meninger, flere fellesskap og ungdomsgrupper. Per nå vil jeg si at det er for lite nytenkning, for lite revitalisering og for lite som skjer, sier han.

Kåre Johan Lid understreker at Misjonssambandets store styrke likevel er det å stå i en større, global sammenheng. Han vektlegger at arbeidet er del av noe større, og at det lokale arbeidet og ytremisjon er gjensidig avhengig av hverandre. − Menighetene i Misjonssambandet er unike ved at de har med seg ytremisjonsaspektet fra første stund, forteller han.

Pinsebevegelsen utfordrer

I en annen del av det kristelige landskapet har menighetsplanting vært på agendaen i lengre tid. Pinsebevegelsen er størst på menighetsplanting, og ifølge SENDT-rapporten har de plantet 68 menigheter fra 2005-2020. Misjonssambandet har på sin side plantet 38 menigheter.

Gaustad mener at pinsebebevegelsen utfordrer oss andre, men at det ikke skal problematiseres. Per Eivind Kvammen, leder for pinsebevegelsens satsning "Plant" vil ikke kalle pinsebevegelsen "best i klassen", men forteller om noen nøkkelaspekter ved deres arbeid.

– Vi spiller på lag med det SENDT-rapporten forteller om som en suksessfaktor, nemlig lokale initiativ. I tillegg har vi hatt menighetsplanting på agendaen i mange år, faktisk helt siden mellomkrigstiden. Det er noe som står sterkt i bevegelsen. Vi har også etter hvert mange synlige, troverdige fortellinger om suksessfulle plantinger; fortellinger som flere vil være en del av, sier Kvammen.

By og bygd

Han forteller at pinsebevegelsen er sterke i bygdene, men har et etterslep i byene på grunn av den enorme befolkningsveksten norske byer har hatt de siste 50 årene. Kvammen trekker også frem viktigheten av lederstilen som kjennetegner pinsebevegelsen.

– En av våre fordeler er karismatiske, visjonære ledere som evner å inspirere resten av bevegelsen mot vår visjon. Det tror jeg har stor verdi, sier Plant-lederen.

Kvammen er opptatt av realitetsorientering, og mener at hvis 3/4 av Norge bor i byer bør 3/4 av plantingene skje i byer.

Han tror startpunktet for suksessfulle menighetsplantinger bør være å sette det på agendaen fra sentralt hold, men at det må gjennomsyre hele bevegelsen for at det skal lykkes. Jarleif Gaustad tror pinsebevegelsen generelt er litt tøffere, og viser til at de også legger ned flere menigheter enn Misjonssambandet. Han mener at de kan se ut som at de har en "gründer-tenkning" som senker terskelen for dem.

– Vi er litt for feige og redde for å ikke lykkes. Vi må våge mer, hevder Gaustad.

Veien videre

Misjonssambandet har av strategiske årsaker valgt å spesielt arbeide med de menighetene hvor mange bare er noen år, nemlig student- og bymenigheter.

– Vi ønsker å snu bildet. En reiser ikke "fra" en menighet; en blir sendt fra noe og til noe annet, forteller Jarleif Gaustad.

Han hevder at vi kan se en positiv trend på dette området, og nevner undersøkelser som viser at nye plantinger når nye mennesker og har at det er viktig at alle føler et eierskap til menigheten. Likevel ønsker han seg ikke store menigheter.

– Istedenfor å vokse og bli en stor menighet med mange tilskuere, håper jeg at vi kan plante nye menigheter. Vi ser at plantinger ikke bare når nye mennesker; de aktiverer også inaktive kristne, sier Gaustad.

Ingen «big deal»

Hovland ser at hans menighetplanting, Vitalkirken, aktiverer kristne som i kortere eller lengre perioder har vært ute av menighetslivet. Han sier at det er lettere å bli usynlige og ikke ta ansvar i menigheter på 3-400 mennesker. − I plantinger er man avhengig av alle. Det sikrer at alle blir ansvarliggjort og i det ligger det mye disippelgjøring, forteller han.

Hovland opplever ikke at menighetsplanting er vanskelig, men han tror frykten for at det skal være strevsomt stopper mange. I den forbindelse vektlegger han det essensielle i menigheten, nemlig at det handler om å samles om Gud ord, møte Jesus og bli bevart i troen.

– Det er egentlig ikke så «big deal». Det kan faktisk ta ulike former. Vi skal ikke kopiere, men la oss lede, fortsetter han.

Hovland mener at menighetsplanting er en svært bibelsk strategi.

– Jesus sier det praktisk talt i misjonsbefalingen: «Gå og døp dem!» Det forutsetter at vi har en menighet – et fellesskap der vi kan døpe og lære hverandre å holde alt Jesus har befalt oss. Et sted der vi kan være Jesu lærlinger sammen, sier en begeistret Hovland.

Lokale initiativ

SENDT-rapporten viser tydelig at de aller fleste menighetsplantinger kommer fra lokale initiativ – ikke fra sentralt hold. Det former måten Misjonssambandet arbeider på, forteller Kåre Johan Lid.

– Vi er stadig på jakt etter disse initiativene. Vi snakker om behovene i Norge på skolene våre, på festivaler og arrangementer, og her hender det stadig vekk at vi treffer noen som bare behøvde en bekreftelse på et kall, sier han.

For Hovland ble menighetsplanting en naturlig måte å bringe evangeliet videre. Han mener at nye kirkeplantinger fører til at flere mennesker og steder blir nådd med budskapet om Jesus, og at flere blir ansvarliggjort og bevart i sin etterfølgelse.

– Det startet med at jeg mer og mer innså alt Gud hadde gjort for meg og gitt meg. Jeg kjente at dette måtte flere få del i, sier Hovland.

Møter med Jesus

Kåre Johan Lid forteller om menighetsplantere, ledere og initiativtakere som setter stor pris på støtte, oppfølging og veiledning. Han mener mange får en opplevelse av å ta del i visjonen til Misjonssambandet.

– Dette handler til syvende og sist om at mennesker skal få møte Jesus. Hvis ikke plantingene har det som fundament er hele begrunnelsen for å holde på borte, avslutter Gaustad.