Pågangsmot og tillit til Gud

I helgen feiret Rødde sitt 100 års-jubileum, drøyt ett år på overtid. Det har vært en strabasiøs reise, men nå ser en takknemlig ledelse på Rødde frem mot 100 nye år.

– Det ble en veldig flott dag der vi fikk løftet fram skolen vår på en god måte. Mange besøkende uttrykte stor begeistring over det de fikk være med på og det skolen vår får være og bidra med, sier rektor Kåre Rein.

– Dagen startet med festmiddag for inviterte gjester med hilsener til jubilanten. Så fortsatte feiringen med åpen fest for 350 deltakere; med trampolineshow og skolekor, historisk tilbakeblikk, intervjuer, festtale og lykkeønskninger til jubilanten. De frammøtte fikk også se en utstilling fra hundre års skoledrift og mulighet for å kjøpe jubileumsboka under kakefesten som avsluttet dagen, forteller rektoren. 

Strevsom oppstart

Røddes historie begynte i 1920 med planer om en landbruksskole, kan inspektør Synnøve Sandnes Tjora fortelle. Ivrige ungdommer i Kinamisjonsforbundet ønsket at organisasjonen skulle få sin egen skole i Trøndelag. De hadde fått vite at Anna Gaare på Rødde ville selge gården sin. Etter en brann i 1918 var det nå knapt hus på gården, og som enke så hun ingen mulighet for å drive videre. Det kostet 200 000 kr å kjøpe gården, men da ville de også få en stor og flott gård. Diskusjonen rundt dette skapte mye uro. Skolearbeidet ble sett på som en indremisjonssak, og ikke noe Kinamisjonsforbundet skulle bry seg med – og mange i Kinamisjonsforbundet ønsket også at pengene heller skulle brukes ute på misjonsmarka. «Hvorfor skal vi bygge fjøs på Rødde når vi kan bygge kirker i Kina,» ble det sagt. Men i juli 1919 ble det kjøp. En gård uten dyr, redskap eller hus.

Guds kall

Ola Tulluan ble ansatt som styrer, 28 år gammel, og det var med tungt hjerte han og kona Mali forlot sitt nybygde hus og nyetablerte liv for å bygge opp Rødde, men de «kunne ikke si nei til Guds kall,» fortelles det i jubileumsboka «Rødde folkehøgskole 100 år». Fredag 22. oktober 1920 var det åpningsfest etter intenst dugnadsarbeid fra misjonsfolket i løpet av den foregående sommeren for å bygge opp igjen den nedbrente gården.

– Noe som setter Rødde i en særstilling var at man i de første førti årene, under Tulluans ledelse, ikke mottok statsstøtte. Staten skulle ikke blande seg inn, for dette skulle være Kinamisjonsforbundet sin skole, forteller Tjora.

Det hører med til historien at det aldri ble landbruksskole på Rødde. I 1932 måtte de selge unna mesteparten av jorda og skogen for å kvitte seg med gjeld, og Rødde fortsatte som en kristelig ungdomsskole.

I 1893 ble den første «kristelige ungdomsskolen» (det som vi i dag kaller «kristen folkehøgskole») startet på Notodden. Etter dette kom hele 26 andre skoler av dette slaget de neste 30 årene, med Rødde som nummer 24 i rekken.

Krigen

Under andre verdenskrig var Rødde en av få ungdomsskoler som var i drift. I en kort periode ble skolebygget lånt ut til evakuerte trondhjemmere, og mot slutten av krigen ble skolen rekvirert av tyskerne og brukt som russisk fangeleir. Etter krigen begynte skolen for fullt igjen, med 40 elever til skolestart.

«Det er det vi har sakna no siste året. Atter surrar fleire dusin dialektar om oss, prat og lått og alvor trivst der ungdom møtest», skrev rektor Ola Tulluan i Kristelig Folkeblad høsten 1945.

I 1959 tok Aasmund Fagerli over stafettpinnen som rektor. For å ta jobben satte han som krav at skolen nå måtte ta imot statsstøtte. Det var behov for vedlikehold og mer utstyr. Skolen hadde heller ikke plass til å ta i mot alle de som søkte om å få gå der. 

Selv om skolen nå ikke lenger var like økonomisk avhengig av gaver, forteller inspektør Tjora at skolens venner slett ikke glemte skolen, selv om kontakten naturlig nok ble mindre. På 1960-tallet hadde Rødde 15 Røddeforeninger som støttet skolen økonomisk og med forbønn. Fortsatt har Rødde to aktive Røddeforeninger.

Endringer over tid

De første 50 åra kom de fleste elevene fra kristne hjem i Trøndelag. Mange fikk misjonærkallet på Rødde – over 60 tidligere Røddeelever har blitt sendt ut som misjonærer. Utover på 70-tallet begynte utviklingen mot det som i dag er rådende: Elever søker seg ikke til spesifikke skoler, men til linjer over hele landet. Det førte etter hvert til endringer for Røddes strategi.

– Da vi eksempelvis startet med «twintip-skilinje» på tidlig 2000-tall fikk vi de ivrigste twintip-elevene. De kom hit i all hovedsak for det faglige, forteller Tjora. Slik har det fortsatt. I dag er elevene et tverrsnitt av norske ungdommer.

– Nå ønsker vi å gi elevene en mulighet til å bli utfordret på om Gud finnes – og hva er det da han ønsker for meg og mitt liv?  

Det betyr imidlertid ikke at misjonsfokuset er borte på Rødde.

– Vi har fokus på misjon og å gi elevene et godt bilde av hva moderne misjon er nå. Derfor har vi besøk av tidligere misjonærer hvert år. Samarbeidet med Misjonssambandet regionalt og nasjonalt er også godt, og det preger både hvilke forkynnere som kommer til Rødde og hvilke steder Røddelærere og -elever besøker, sier hun.

Fremtidstro

Inspektøren trives godt på Rødde.

– Jeg har vanskelig for å finne en annen jobb som gir mer mening enn dette. Her får man tid til å være lærer uten å måtte bruke tiden på å skaffe nok vurderingssituasjoner til å gi en karakter. Nå ser hun og staben frem mot å fortsette å bygge skolen videre mot 100 nye år.

– Vi har en trygg økonomi og en kompetent stab, nå gjelder det å stadig utvikle gode fagtilbud som skolen ser at ungdommer kan ha nytte av, avslutter Tjora.