Espen

Politisk maktmisbruk

LEDER: – En slik logikk og argumentasjon overser imidlertid at statens penger er fellesskapets penger.

For litt over et år stilte Utsyn følgende spørsmål: «Vil det gå Misjonssambandet ille hvis det blir regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg?» Vi påpekte at «konsekvensene av et regjeringsskifte er usikre» og viste til at åtte år med en rødgrønn regjering fra 2005 i liten grad endret rammevilkårene for kristen virksomhet.

I dag vet vi mer om hvordan dagens regjering ønsker å behandle kristne aktører. Ikke minst måten bibelskolene blir behandlet på fremstår som et politisk maktmisbruk: Brått og brutalt bestemmer regjeringen at disse skolene skal utsettes for et betydelig kutt. Uten forutgående prosess fastslår kunnskapsminister Tonje Brenna at «vi har vært for rause med disse skolene, så nå tar vi støtten ned til at staten betaler 65 prosent av kostnadene mot 75 prosent tidligere» (VG 6.10)

Det spesielle med ministerens uttalelse er at støtten til bibelskolene har ligget fast i flere tiår – også under den rødgrønne regjeringen for ti år siden. Med andre ord står vi overfor et bevisst ønske om å ramme dette skoleslaget. Det blir ekstra tydelig i lys av tilskuddene til folkehøyskolene ikke kuttes.

 

Fellesskapets penger

En kraftig kritikk av regjeringens vrangvillige behandling av kristne skoler (som også rammer Kongshaug Musikkgymnas spesifikt) vil ofte møtes med påstanden om at staten ikke er forpliktet til å gi penger til kristne institusjoner. Underforstått er budskapet at staten er raus når den fortsetter å dele ut store summer til kristne barnehager og friskoler – og fortsatt overfører millioner til bibelskoler.

En slik logikk og argumentasjon overser imidlertid at statens penger er fellesskapets penger. Også kristne betaler skatt og har selvsagt krav på at staten finansierer våre barns skoleplasser. Det skal ikke være slik at politikerne etter eget forgodtbefinnende – ut fra egne, tilfeldige preferanser – skal være rause eller vrange på statens vegne. Da nærmer vi oss politisk maktmisbruk. I et land der svært mye finansieres ved statlige overføringer, handler godt politisk håndverk om å opptre ryddig, forutsigbart og rettferdig. Der har dagens regjering sviktet.

 

Skummel avhengighet

Misjonssambandets konsernregnskap viser en omsetning på over en milliard kroner. Langt over halvparten av inntektene kommer direkte eller indirekte fra staten. Særlig gjelder det statlig støtte til barnehager og til videregående skoler.

Det er enkelt å bli enige om at disse tallene vitner om en stor avhengighet av staten – og at det er uheldig. Men å redusere avhengigheten av statens penger er langt lettere sagt enn gjort. Å drive friskoler uten offentlig støtte er neppe mulig i et land som Norge siden vår samfunnsmodell innebærer et ganske høyt skatte- og avgiftstrykk kombinert med store overføringer til både grunnskoler og videregående skoler.

I en slik situasjon vil økt uavhengighet raskt innebære nedlegging av barnehager og skoler. Når vi vet hvor stor betydning disse institusjonene har hatt for organisasjonen vår, er det lite fristende. Vi bør absolutt drøfte hva det er mulig å gjøre fremover for å drive et kristent arbeid som ikke er avhengig av offentlig støtte. Men aller viktigst er det kanskje, i hvert fall i et kortsiktig perspektiv, at alle de som ser verdien av ulike kristne skoler bidrar med både forbønn og gaver.