En liten jente i en blomstereng i Mongolia

Tanker på flyet hjem

Vår familie er nå på flyet, vi skal flytte til Norge etter mange år i Mongolia. Her sitter vi rimelig trøtte etter noen intense uker med pakking og avskjeder.

Vi skal tilbake til vårt «nåtag», som de sier på mongolsk. Det betyr hjemsted. Etter sju år i Mongolia er det likevel ikke sikkert at alt vil føles som «hjemme» der i Norge.

En misjonærpappa sa det sånn: «Den største utfordringen med å bo med barn i utlandet, er når du skal flytte hjem igjen».

Forandret oss

Vi har forandret oss, og det har gjerne de vi kjenner i Norge også. Vi har med en ballast og gode verdier fra en annen kultur enn den norske.

Et slagord som en norsk politiker fant på i sin tid var: «Typisk norsk å være god». Men det er ikke alltid den norske kulturen og tenkemåten oppleves så god. Evnen til fleksibilitet, det å klare seg med lite, det å stille opp for fellesskapet, er noe vi har å lære av andre kulturer.

Hvor er "hjemme"?

Da vi bodde i Khovd, var det virkelig godt å komme hjem til Khovd etter ferietur til Norge. Vi i familien har nok fått en mer fleksibel bruk av ordet «hjemme», vi brukte det også om «hjem til gjestehuset» når vi var i Ulan Bator.

Hjemme er i grunn der familien er.

Vårt rette hjem

I disse siste månedene i Mongolia har jeg blitt mer minnet på «vårt hjemland», som er der oppe. Det hjemlandet som vår frelser Jesus gikk for å gjøre i stand til oss. Jeg lengter mer dit, og finner trøst i at der skal jeg få møte mine troende venner fra Mongolia. Og nød for at mine venner som ikke kjenner Frelseren, må få møte han.

Selv om vi opplever fred for at vi nå skal bo i Norge en god stund, var det likevel trist å flytte.

Båret i bønn

Jeg er så takknemlig for at vi har fått lov å være ute i Mongolia som familie disse årene, med god helse og trivsel. Det er ingen selvfølge. Takk for at vi fikk være deres utsendinger.

Vi har opplevd å ha blitt båret i bønn av både misjonsfolket og lokale kristne. Nå ber vi Høstens Herre at han må drive arbeidere ut til sin høst i Khovd.

Tilhørighet

Så landet vi nettopp på Gardermoen, og minstejenta på sju år ser på meg med strålende øyne og sier: «Nå er vi i hjemlandet vårt!» Så kan vi takke Gud for tilhørighet både til vårt jordiske hjemland, vårt kjære Mongolia, og til vårt hjemland i himmelen.

Åshild Sørhus

Område