For elleve år siden åpnet NLM kontoret i Bayan-Ulgii, helt vest i Mongolia. En som har vært med oss siden vi begynte arbeid her er Bauyrjan som for tiden arbeider som administrativ leder.
Jeg tok en prat med han for å høre hvordan det egentlig har vært å arbeide for en utenlandsk organisasjon så lenge.
Du har nå arbeidet for NLM i elleve år. Det er lenge, hva er det som har gjort at du har holdt ut så lenge?
Jeg flyttet til Bayan-Ulgii på grunn av at jeg fikk jobb hos NLM. Jeg er veldig glad barn, og denne organisasjonen arbeider for barn. De har hatt prosjekt for nomadebarn på skoleinternat, for barn med funksjonshemminger og en aktivitetspark for barn. Jeg er ikke lenger direkte involvert i prosjektarbeidet, men jeg liker å arbeide for en organisasjon som har rettet arbeidet sitt mot barn for å bidra til at rettighetene deres blir ivaretatt og for at de skal få en sunn oppvekst fysisk og mentalt. Spesielt arbeidet i aktivitetsparken tror jeg kan være med å lære barn en livsstil som kan vare og bringe god helse i mange år.
Og så er kollegaene mine gode. Vi arbeider mot et felles mål, har et godt fellesskap og bra kommunikasjon. Det gjør at jeg er motivert og har lyst å gå på jobb.
Hva er likt, og hva er ulikt med å ha NLM som arbeidssted fremfor et annet sted?
Det er veldig forskjellig å arbeide for NLM. Jeg har jobbet flere andre steder før jeg begynte hos NLM. Her er det et godt arbeidsmiljø og jeg opplever ingen press til å gjøre ting som er utenfor stillingsbeskrivelsen min. På en av mine tidligere arbeidsplasser fikk jeg beskjed om å hente sjefen sine barn i barnehagen, lage kaffe og snacks osv. NLM respekterer forskjellen på fritid og arbeidstid. Oppgavene mine er definert og forventninger avklart. Jeg kan faktisk regne med å få fri i helgene!
Har du sett en utvikling i lokalsamfunnet i de årene du har arbeidet for NLM?
I 2015 når jeg begynte å arbeide for NLM var jeg blandt annet oversetter for prosjektet for internatbarn. Da visste ingen hvem vi var og det var en viss skepsis til NLM i området. Etter flere vellykkede prosjekt kjenner flere til NLM og vet at vi arbeider for barn. Mange har nå en bedre kjennskap til barn sine rettigheter, til og med barna vet at de har rettigheter og at for eksempel lærerene ikke har lov å bruke vold! Det er også en egen varseltelefon barn kan bruke om rettighetene deres blir krenket. På forskjellige helsestasjoner ser jeg også ennå at de fremdeles bruker hefter som snakker om viktigheten av håndvask og utstyr gitt av NLM.
Hva er folk sin reaksjon når du sier at du arbeider for NLM? Hvilke holdninger møter du?
Det har blitt mye bedre. Da vi først kom hit syntes folk flest det var rart at en utanlandsk organisasjon kom hit for å arbeide. Mange av de offentlige organene var skeptiske til hva vi egentlig var her for og hva vi egentlig gjorde på her. Over flere år med arbeid der vi har vist at vi følger mongolsk lov og faktisk arbeider for barns beste har dette sakte men sikkert endret seg, og vi har fått et godt rykte. Nå er jeg faktisk stolt av å si at jeg jobber for NLM. Jeg blir behandlet med respekt i møte med det offentlige og naboene våre er også vennlige og respektfulle.
Vi nordmenn som bor og arbeider her har jo lært veldig mye av deg og våre andre lokale kollegaer. Har du lært noe av å arbeide sammen med nordmenn over så lang tid?
Jeg har lært mye av å arbeide nordmenn. Ikke norsk, slik som dere lærer vårt språk, men jeg har har lært en annen måten arbeide på. Det å kunne godta at av og til er ting som de er og så må en bare forholde seg til det. Prinsipp som at 1+1 er 2, ikke 2,1. At et ja er et ja og at et nei er et nei. Åpen kommunikasjon og respektfull behandling av alle uansett stilling. At menneskeverdet er det samme om noen er sjef eller vaskehjelp. Jeg setter stor pris på at det mulig å skille fritid og arbeidstid. Så er det jo kulturelle forskjeller. Også her har jeg lært at menneskeverdet ikke endrer seg med kultur, men det kan være utfordrende med utskiftingen av de norske. Først må en bli kjent med hverandre, så må en forstå kulturforskjellene. Etter en har forstått at kulturene våre er ulike må en akseptere det. Det tar tid. Men etter en har akseptert det går samarbeidet veldig bra. Tolmodighet i begynnelsen når nye folk kommer er veldig viktig!