Midt i kulturforskjeller, språklæring og nye rutiner, oppdager vi hvordan små møter og omsorg fra menneskene rundt oss kan få et fremmed sted til å kjennes litt mer som hjemme.
Mens vi venter på å få de internasjonale førerkortene våre, kommer vi oss foreløpig rundt i Medan med taxi. Det gir oss mange muligheter til å møte mennesker vi ellers kanskje aldri ville kommet i prat med.
Mange taxisjåfører er nysgjerrige på hvem vi er og hvorfor vi har flyttet til Indonesia. Samtalene gir oss anledning til å fortelle litt om oss selv samtidig som vi får høre om deres erfaringer og liv. Disse møtene gjør at vi raskt blir bedre kjent med både nye mennesker og ny kultur.
Vi opplever også stadig at folk ønsker å ta bilder sammen med oss. Sist jeg var på en stor matbutikk, ble jeg spurt av en ansatt om jeg ville ha spagetti. Akkurat da var jeg på jakt etter lasagneplater. Etter at en annen lokal kunde ble dratt inn i samtalen som tolk og misforståelsen ble oppklart, måtte vi selvfølgelig ta et bilde sammen mens vi holdt produktene opp. Slike små møter gjør ofte hverdagen både litt morsommere og mer innholdsrik.
En annen ting jeg setter stor pris på, er den gode hjelpen vi har i huset fra Ibu. På indonesisk betyr ibu mor, og hun lever virkelig opp til navnet. Det føles nesten som å ha en ekstra mor i huset.
Hun gjør det til en glede å komme hjem til et ryddig og innbydende hjem, ofte med lukten av middag som møter oss fra kjøkkenet. Midt i kulturforskjeller, nye rutiner og et språk vi fortsatt holder på å lære, er det en stor velsignelse å komme hjem til en smilende Ibu som ordner og steller.
For barna våre har det også vært viktig å få noe kjent og trygt i den nye hverdagen. De har alltid vært glade i dyr, og for dem betyr et husdyr mye når et nytt sted skal kjennes som hjemme. Derfor har vi fått oss en liten kattunge. Katter er det mange av her i Indonesia, og de dukker opp nesten overalt.
Jeg synes det er noe fint med å bli kastet inn i situasjoner og møter som jeg ellers sjelden ville opplevd. Samtidig minner det meg om hvor verdifullt det er å ha mennesker rundt seg som gjør at det nye og ukjente også kan føles litt som hjemme.
«Vis gjestfrihet mot hverandre uten å klage. Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.» 1. Peter 4,9-10
Dette verset minner meg om de menneskene Gud lar oss møte i hverdagen, og om hvordan omsorg, vennlighet og gjestfrihet kan gjøre et fremmed sted litt mer til et hjem.