Hvem kan du holde i hånda i dag?

Jeg har lyst å sende en liten oppmuntring eller oppfordring om du vil, til deg som jobber mye. Til deg som har barn som krever nesten alt av tiden din. Til deg som er syk og ikke har krefter til så mye. Eller til slike som meg som har en jobb hvor jeg må trå varsomt og ha tålmodighet med tanke på å se resultater. Som kristne skal vi ha et ønske om at andre må bli kjent med Jesus og få ta del i hans kjærlighet, glede og fred. Likevel kan det hende at tiden vår, kreftene våre, ressursene våre eller lignende, ikke strekker til.

I Matteus. 25.40 sier Jesus at det dere gjorde mot en av mine minste, det gjorde dere mot meg. I arbeidet jeg står i skal jeg ærlig innrømme at det av og til føles som om det er så lite vi får utrettet. Så få vi får være til betydning for. Så liten innvirkning det har at vi bor og lever akkurat der vi er.

Slike ganger er det så godt å finne trøst i dette verset, ikke for at det skal være en hvilepute, men at vi skal tenke at den ENE, den er viktig for Jesus. Barbro, som vi kan kalle henne, vår flotte hushjelp, som er til så stor betydning og glede for oss i huset. Som stråler når hun ser sønnen vår, som jeg får ha mange gode samtaler med på gebrokkent språk, som hjelper og gleder. Hun er et sant takkeemne. Og hun er verdt det. Hun er verdt tiden min, pengene mine, smilene mine. Hun. Den ene.

Hvem har du i livet ditt som du kan være der for? Hvem har du rundt deg som er sulten og som du kan gi mat? Som er tørst og som du kan gi noe å drikke? Som er fremmed, kanskje ny i landet, men som du kan ta imot og be på kaffi? Som mangler klær, mat, barnepass eller språkhjelp, og som du kan hjelpe? Som er syk eller i fengsel, og som du kan besøke?

Tenk stort om de relasjonene du har midt i stress eller sykdom. Jesus ønsker at vi skal være hans hender og føtter her på jorda. Hvem kan du holde i hånda i dag? Hvem kan du gå sammen med?